Tid er et merkelig begrep. Det er ikke så rart. Alle har ulike oppfatninger om tid, og også mange forskjellige måter å forholde seg til den på. Fotballspillere tjener flesk på å løpe omkring i 90 minutter, mens andre forholder seg intensivt rolige foran TV-en. Uten å tjene penger på det, selvfølgelig. Tida er noe alle enkeltindivider i vår vestlige kultur hele tiden må ta hensyn til, og innrette seg etter. Til enkeltes store fortvilelse, men da er det jo greit å kunne skylde på den berømte tidsklemma. Et av våre dagers populære begreper, og ikke minst noe å gjemme seg bak dersom man føler seg sliten. Dette viser tydelig hvor viktig tiden er for det samfunnet og den kulturen vi lever i.

Alt avhenger av tid. Pizzaen din er avhengig av riktig steketid, TV-tittingen din er avhengig av tid, og ikke minst; din yrkesaktive karriere er avhengig av tid. Møter du ikke presis på møtet, er du en tufs. Enkelt og greit. Når du så kommer hastende inn på møterommet, kan du være sikker på å få knallharde trusler rett i fleisen. Med fare for å få sparken, står du der, mens du fortvilet prøver å forsvare deg godt nok til å få beholde jobben. En gang tufs, alltid tufs. Et møte kan legge hele ditt liv i ruiner! Eller rettere sagt; SAS Braathens kan ødelegge hele livet ditt. Det trenger jo ikke nødvendigvis å være din feil at du kom to minutter for sent til det møtet. Sannsynligvis er det pilotene som har skylda. De er nok ikke klar over hvor mange liv de faktisk har ødelagt. Mange menneskers liv lagt i ruiner, bare på grunn av dem.

Sagt med enkle og begripelige ord; tid er alt. Tid betyr absolutt alt for menneskets eksistens, i alle fall menneskene i den vestlige verden. Noen kan få en psykisk knekk hvis de av en eller annen grunn ikke møter presis til det omtalte møtet. Andre får en knallhard knyttneve midt i planeten, eller får rett og slett et kraftig spark i rumpa, og lander pladask på gata. Som arbeidsledig og sårt pleietrengende. Baken gjør selvfølgelig også vondt.

I andre deler av verden har ikke mennesker det samme forholdt til tid som vi har. Dette synes vi er fryktelig skremmende. Der betyr klokka uhyggelig lite, og den hardt arbeidende vestlige verdens befolkning ser med gru for seg hvor behagelig disse må ha det. De får et mer avslappet forhold til livet, noe de selv setter stor pris på. For enkelte betyr tiden mindre enn ingenting, noe som gjør sitt til at det er komplett umulig å avvikle slike naturlige ting som for eksempel møter. Dette gjelder selvfølgelig ikke alle fremmedkulturelle, men det er en holdning mange i Norge har. Ved å vise forståelse og innta en mer kulturrelativ holdning til våre nye landsmenn, ville ikke slike ufyselige fordommer lenger eksistere.

Deres skremmende vaner hva tid angår, tar de med seg når de bosetter seg i den tidsinnstilte vestlige verden. Undrende, og med oppriktig forbauselse, ser vi hvordan de fremmedkulturelle individene stiller seg til livet, og synes selvfølgelig de er forskrekkelig lite opptatt av klokka. De synes selvfølgelig akkurat det samme om oss, men de stiller seg nok mest undrende til at vi ser mer på klokka enn på omgivelsene. Her har vi mye å lære av våre nye landsmenn. I stedet for å stresse omkring som forvillede gjess, viser de en voldsom omtanke for sine medmennesker. Slike sympatiske trekk er ytterst uvanlige i den vestlige verden. Det er vel ikke rart andre kulturer rister på hodet, sukker oppgitt, og smiler medfølende når vestlige gjess sprinter mellom store bygninger for å unngå arbeidsledighet.

Ensomme mennesker kan ofte bli litt mindre opptatt av tid enn andre. Tiden går fryktelig sakte. For å få dagene til å gå, suller de bare omkring, hensunket i grublerier om deres egen ensomhet. Mens de gjør dette, blir det naturlig nok mindre tid til å kikke på klokka. Gud må ha velsignet disse lykkelige menneskene.

Ensomme mennesker blir også lett mer opptatte av tid enn andre. Dette fordi de ikke har noe å gjøre, og derfor blir sittende å glane på klokka, TV-en og alt mulig av tidsinnstilte dikkedarer. For mange blir dette rett og slett en mani, en slags sykdom. Personen blir sykelig opptatt av klokka, og blir av andre, ikke fullt så ensomme mennesker, sett på som temmelig skrullete. Med andre ord; ikke alle ensomme mennesker har den samme evnen til å håndtere tiden.

Tiden går for mange uhyggelig sakte. Ensomme mennesker har innfunnet seg med det faktum at tid er å vente. Den som tilbringer tiden med å vente, venter som kjent ikke forgjeves. Det kommer selvfølgelig an på hva man venter på, men likevel. La nå disse arme menneskene få leve i troen! Mange av vår tids travle mennesker kunne ta seg tid til å avlegge disse stakkars ensomme individene et lite besøk. Det er noe alle har tid til. En kopp kaffe og en tilsynelatende endeløs konversasjon med et menneske som ikke har sett folk på år og dag, har aldri skadet noen. I alle fall ikke alvorlig.

Mens tiden for mange går forferdelig langsomt, går den desto fortere for andre. Dette har ført til at en ny og original folkesykdom har dukket opp; tidsklemma. Klemma som nærmest klemmer den yrkesaktive befolkning i stykker. Av en eller annen grunn. Ingen har hittil klart å finne grunnen til at den gjør det. Men den gjør det. Det har legene bestemt. Selv om de også er en del av vår yrkesaktive befolkning, ser det ikke ut til at tidsklemma har fått fatt i dem enda. Merkelig, siden leger og forskere tross alt er de som har informert oss om at tidsklemma faktisk eksisterer. Hvis da ikke det hele er en stor og stygg løgn, og at de sitter i varmere strøk og skylder på sin egen tidsklemme, og smører på med et fett lag utbrenthet. De har jo sikret pensjonen sin med offentliggjøringa av tidsklemma. Utrolig, men sant; det finnes faktisk mennesker på denne planeten som både er sykelig opptatt av tid, og samtidig vet å nyte tilværelsen.

Alle mennesker har nøyaktig like mye tid å ta av. Likevel er mennesker i den vestlige kulturen atskillig mer opphengt i tid enn andre kulturer. I et voldsomt effektivisert samfunn, stresser vi rundt, helt til tidsklemma fanger oss og fratar oss alt mot. Ingen steder i hele verden har en mer stressende befolkning. Ingen andre steder har befolkningen så lite begrep om medmenneskelige verdier, og hva som skal til for å skape et godt samfunn å leve i. Hele verdens tåpeligste individer samlet på ett sted, med andre ord. Det er bare å erkjenne at fremmede kulturer har mye å lære oss. Hvis dette er alt for tungt å svelge, finnes det sikkert et og annet enkeltindivid, i en eller annen bortgjemt stamme, som ikke kan klokka. Mennesket er sikkert interessert i å lære. Selv om SAS- pilotene bryter ned samfunnet, er det bare å gi blaffen i det, ta tiden tilbake fra den direkte ondskapsfulle tidsklemma, og ta oss tid til å lære et og annet av vår nye landsmenn. Selv om Carl I. Hagen nok ikke vil være den ivrigste.