Lyden i fra Nottingham Forrest spillerens legg er stygg. Som et ustemt aspirantkorps med pistoler i ryggen og ordren spill! Skjærer utonene seg bane igjennom luften, og deretter ørene, de arme ørene, og gnager seg til slutt pinselens vei inn i margroten. Tenners gnissel og jernriver mot porselen blir som usle Mikke Mus-pip å regne når bein brekker, knokler knekker og kjøttet slipper på St James Park. Ingen takler som Ole Alexander Ulvestad i kveld...

Regnet har pisket kald og uren hud på tribunen i godt over en time. Ikke mange har møtt opp i kveld. Bare et titalls lokale, og kanskje hundreogfemti tilreisende Nottingham Forrest-tilhengere og en tynnhåret agent med runde briller har kastet skygge i flomlyset. Og de søkkvåte tribuneplankene har gynget i en vind så sur at den nesten overdøvet mumlingen blant publikum. Agenten representerer en virkelig storklubb, og skal visstnok ha en Nottingham Forrest-spiller i kikkerten! Kan det være unge Hammerbäch? Eller skal Nakken endelig få sjansen? Han har jo vært i agentenes søkelys tidligere. Den tidlige praktscoringen øker nok mulighetene hans!

Men nå ligger både Hammerbäch og Nakken nede. De vrir seg i gjørma. Knokler og beinsplinter tyter ut av legger og lår i bisarre vinkler. Dommer hadde sett en annen vei. Da smalt det! Og like etter skjedde det igjen. Linjemannen så ingenting. Han hadde dugg på brillene, og bak brillene var øynene lukket i en drøm hvor han lå godt under dynen med sin sør-franske fantasipike og drakk kakao. Linjemenn er onde... De tilreisende Nottingham Forrest-tilhengerne ropte på kortet! Ole Alexander Ulvestad må da bli utvist? Men dommeren så ingenting. For alt han vet kan backen taklet fair?

Ulvestad fyller 36 i høst, har vært 3. divisjonslagets kaptein de siste tolv årene, og har taklet mer enn de fleste. Han taklet å en gang bli kalt Englands mest lovende forsvarsspiller. Han taklet damene som likte lovende forsvarsspillere. Den gode maten og de sene kveldene taklet han fint. Han taklet til og med den nye klubbeieren fra Norge, femten år tidligere. Til å begynne med.

Så kom den norske treneren. Og assistenten. Det var etter boka. Den Norske. Omrokkeringer, lavt press og soneforsvar. Ulvestad var god. Gode spillere måtte spille i forsvar. Og Ulvestad forsvarte godt. Lavt press. Måk ballen. Alltid måke balle. Men Exeter tapte. Kamper og terreng. Nordmennene forsvant med divisjonene. Exeter ble glemt, og nå husker ingen at Ole Alexander Ulvestad en gang var Englands mest lovende spiller. Det takler ikke Ulvestad.

Men i kveld takler han. For i kveld får Ulvestad sin hevn. En liten men bittersøt hevn i det sure regnet på St. James Park. Og Nottingham Forrest-spillerne skal takles én etter én. OG LYDEN SKAL VÆRE STYGG!

For agenten på tribunen ikke skal lykkes i kveld. Han skal reise tomhendt hjem. Det har Ulvestad sverget på. For agenten er, du gjettet det: Norsk