Hvor mange ganger har du blitt ringt opp av en telefonselger? En av de ormene som sitter i grupper og samarbeider om de mest irriterende måtene å invadere normale menneskers privatliv på. De ringer til døgnets beste tider: midt i middagen så klart, eller noen ganger i middagsluren om man er heldig. Hva skal man egentlig si om slike mennesker? De fortjener ingen høflighet i alle fall. Håper alle de ringer til, behandler dem som amerikanske rekrutter under Vietnamkrigen.

De fleste samtaler starter med en irriterende stillhet oppfulgt av et: ”Hæææi! Har jeg kommet til Petter?” for eksempel. ”Kanskje” svarer jeg etter et stort ”telefonsalgsukk”. Du vet, den lyden alle lager etter de finner ut at ringingen fra telefonen de leita huset rundt etter ble fyrt opp av et avskum av et menneske. ”hva gjelder det?” må jeg jo si… for å forsikre meg at instinktene mine taler korrekt. ”Ja, altså jeg ringer akkurat DEG jeg, for å gi deg superkundebonus rabatt på et par sokker! Det eneste du behøver å betale er porto og omkostningsgebyr på 47,80 kr=)” *klikk*

Omtrent slik var 60 % av alle innkommende telefonsamtaler for en gjennomsnittlig norsk familie. Men så! ENDELIG i 2001 ble det mulig for oss frustrerte nordmenn og reservere våre hellige numre mot djevelskapen. Da blir det endelig matro! Stillheten vil senke seg etter arbeidsdagens kjas og mas.

Dette var 4 år siden. Nå har, i hvert fall jeg, gitt opp alt håp. Jeg har reservert meg 15 ganger på de 4 siste årene. Jeg er på gråten hver eneste gang telefonen ringer. For jeg vet at sjansen for irritasjon er enorm. Jeg må kanskje si at jeg har blitt litt hårsår pga mange oppringninger. Men tanken på at jeg ville ha fått enda flere oppringninger hvis jeg ikke hadde reservert meg får stresshormonene til å vibrere. Mengden jeg får nå med reservasjon er så formidabel at det er et stort mysterium hvordan det kunne ha vært verre.

Når en telefonselger ringer meg nå føles det som han sparker meg hardt i ballene etter jeg har syklet Oslo – Trondheim på onkels gamle landeveisracer med plastsete. Jeg blir kvalm og dårlig. Og på toppen av elendigheten fikk jeg her om dagen en telefon hvor den fremmede stemmen i andre enden visst nokk var en datamaskin med evne til å plage mange husholdninger samtidig, og svarene våre måtte tastes inn på telefonapparatet - en øvelse som spiste flere minutter av min dyrebare fritid.

For en uke siden kuttet jeg telefonledningen inn til huset. Noe jeg kanskje angrer litt på fordi jeg ikke viste at internett gikk gjennom akkurat den ledningen. Men uansett… telefonen er brent i en høytidelig seremoni rundt peisen, og min nye mobil med hemmelig nummer er på vei i posten. ENDELIG!