Thairomanse er et ganske morsomt fenomen som trolig oppstod i det sekundet det ble mulig å reise verden rundt med fly. Menn som ikke var kjekke nok til å finne kjærligheten her i Norge, fant dermed ut at det var fullt mulig å finne det i Thailand, så lenge kvinnene som ble med, fikk økonomisk støtte gjennom resten av livet, i bytte mot kjærlighet, både fysisk og psykisk, frem til døden. Dette fenomenet gjorde at Harry nede i gata, som verken har ei god karriere eller et någet godt utseende, der han sitter med skjegg oppover ørene, måne, ølmage og lange tånegler med buksa godt festet et par centimeter over navlen og jobb på rørleggersentralen, kunne finne kjærligheten med ei ganske så sexy thaikvinne som han da egentlig ikke har mulighet til å føre en språklig samtale med.

Aldersforskjell spiller heller ingen rolle når det gjelder dette emnet, da menn som reiser ned dit antakeligvis er kommet i midtlivskrisa, da gjerne i 50 årene. Jentene som blir med disse mennene tilbake til Norge derimot, er gjerne under halvparten av denne alderen, altså drøyt 20. Dette fremstår på mange måter Thailand som et slags stort kjøpesenter hvor man plukker ut sin høyde og størrelse på en kvinne, for så å få henne til en ganske så rimelig pris om man går etter norsk kurs. Det finnes også sider over nett der hvor thaikvinner sender inn videoer som da vestlige menn sitter og plukker ut fra. Det er til og med et rangeringssystem på likhet med en sushibar, for det kommer an på hvilket fat man plukker av at prisen bestemmes; fisken på det grønne fatet er verd mer enn fisken på det røde fatet. Nytelsene ruller forbi på transportbånd, og kvinnene kan sammenlignes med den lille, svette, innrulla biten av fisk som ligger der fint og pyntelig. På en måte kan det også sees på som et moderne slavesalg. Man har dermed muligheten til å plukke ut den perfekte kvinnen, for så å kunne gifte seg med henne så raskt alt papirarbeidet er i orden. Det de gjør er vel så å si som å kjøpe seg et nytt fancy sex-leketøy, på samme måte som mange andre kjøper et elektrisk leketøy på Kondomeriet her i landet. Det er ikke noe å legge skjul på at det er dette de er ute etter.

Man kan altså, som tidligere nevnt, se på Thailand som en slik butikk. Man finner en som måler seg godt nok opp mot de nødvendige kravene for at det skal funke, leser bruksanvisningen kanskje 50 ganger på bussturen hjemover, kommer hjem med skyhøye forventninger til kuppet sitt, og finner ut at batteriene ikke er inkludert. For når disse såkalte thaikvinnene kommer til Norge og har bodd der i 4 år, har de alt de trenger. Norsk statsborgerskap er gitt i hendene til dem som fluer til frosker, og da trenger de ikke lenger denne mannens støtte. Spesielt ikke når de i løpet av denne tiden har innsett at det også eksisterer kjekke gutter i det landet vi så fint kaller Norge. Nå er det jo snakk om at årene før man får utdelt norsk statsborgerskap skal økes til någen lunde det dobbelte, noe som gir de litt lenger tid med dette fantastiske leketøyet, men uansett, så vil det ta slutt for disse mennene. Da er det jo bare å ta en ny tur til Thailand såklart, for det er aldri mangel på varer.

Alle disse mennene er etter min mening late menn. De orker ikke gre og style håret sitt, klistre på et litt sjarmerende smil, kjøpe seg litt mer imøtekommende bukser og minske litt på ølinntaket. I stedet velger de å ta reisen til andre siden av verden for å kjøpe akkurat det vi alle mennesker vil ha, i stedet for å finne kjærligheten på hjemstedet, å få nettopp dette av en person som liker deg og som ikke bruker deg for pengene dine. (Eller av en prostituert i nærområdet, da hun mest sannsynlig også hadde tilbydd det samme for riktig pengesum) Riktig nok er disse mennene personer med mangel på selvrespekt og forståelse for samfunnet i dag, spesielt i Norge, men det er virkelig ikke mer som skal til. Men er du en av disse late mennene som ikke slår an blant de norske babes-ene, så ikke fortvil; Thailand venter på akkurat deg!