Plutselig var den borte, du trodde du så den, men den ble borte igjen foran øynene dine. Der var den igjen, du prøvde å ta den, fange den, beholde det, men den ble borte for du fikk sagt: ”tid”. Tiden er et forunderlig vesen. Den kommer og går slik den selv ønsker, noen ganger fort, også enkelte ganger svært, svært sakte. Noen ganger føles det til og med som den er helt borte, men den er ikke det. Den er alltid der. Du bare tenker at den forsvunnet for et øyeblikk.

- Hva et øyeblikk er?

Øyeblikk. De finnes absolutt hele tiden, de også. Rundt om kring i verden er de broderlig fordelt, så alle for noen hver. Du skjønner at akkurat som timene har minutter og minuttene har sekunder, har tiden øyeblikk. Dog øyeblikkene ikke virker på samme måten som minuttene og sekundene. Minuttene og sekundene har faste og rette rutiner, kommer øyeblikkene bare noen ganger. Tiden er konstant, fast og rett, men øyeblikkene kommer bare noen små ganger. Kanskje rett før den skremmende karusellen begynner, den som du egentlig ikke tør ta. Eller kanskje første gangen du tok fly, og det lille sekundet du kjenner draget i magen akkurat før flyet tar av bakken. Eller kanskje en hemmelig forelskelse? Det er slike øyeblikk jeg snakker om.

Mange øyeblikk forsvinner like fort som de kom. Kanskje du var så liten da du hadde dette øyeblikket, eller du en gang vil blir for gammel og glemsk. Likevel husker du mange øyeblikk, de få som satte et ekstra inntrykk på deg. Et ekstra lite hopp i mellomgulvet. Du husker sommerfuglene i magen, og den kriblende følelsen helt nede tærne og helt opp i hodet hvor den spruter ut av munnen din som ord.

- Du spør om jeg kan komme med et eksempel?

Jeg kan ikke fortelle deg om dine, eller andres, eller faktisk mine egne øyeblikk. For våre egne øyeblikk kan man bare ha helt selv. Man kan alltids prøve å forklare og forklare andre om dette spesielle øyeblikket du vil gjengi dem, men aldri, aldri vil det bli helt det samme. For øyeblikk lever inni oss, som sommerfuglene i magen. Du kan verken se dem, ta på dem eller snakke til dem, men de er der likevel.

- Du spør hvordan det hele startet?

Det er som om du spør om du kan se en tanke. Du kan selvfølgelig ikke det, men du vet at finnes tanker. For visst ikke hadde du ikke vært der du er nå. Enten om du er i et hus, i en heis, i bilen eller bussen, eller kanskje i en karusell? For uten tanker, uten gjerninger, men alt, absolutt alt, startet med et øyeblikk. Et øyeblikk av en tenke streifet inni et hode et eller annet sted i verden. Og det skjedde noe. Til og med verdens største bygninger og oppfinnelser startet med en tanke, et øyeblikk, tiden. Alt startet, selv om det er uendelig langt bak, så starter jo alt med tiden. Tiden varer ett sekund, men også hele livet ditt. Så hvorfor fylle den med tull eller tidskrevende, kjedelige oppgaver?