Forsiden på ukens KK lyser i mot deg: ”Takle tidsklemma”, står det skrevet på glanset papir og du retter umiddelbart interessen mot bladet. Intet annet i verden er mer nødvendig enn gode råd for å bekjempe den største fienden av dem alle; nemlig tiden. Tikk takk.  Som den moderne kvinnen du er kjøper du bladet, tar det med deg hjem og leser rådene nøye. Og det ser vel enkelt ut. Du bestemmer deg for å prøve de ut. Du fortsetter å lese. Vel, så lenge du har tid, før noen avbryter deg eller kanskje avbryter du deg selv. Tidens stramme reimer skviser deg sammen og hvisker deg i øret: på tide å lage middag.

Har du dårlig tid? Ja vil du svare og nikke bekreftende i mot meg og deretter akke deg over det, kanskje for 147 gang. Så vil du, muligens med et lite snev av dårlig samvittighet, rive deg gjennom håret og akkurat da danser tankene i hodet ditt om alt hva du skal rekke å gjøre i løpet av dagen. ”Morgenene”, mumler du. Du legger ut om det evinnelige stresset som nærmest kveler deg om morgenen: frokostblandingen i gulvet, tomme melkekartonger, og din yngste sønn som ankom barnehagen uten parkdress og det bare på grunn av at viseren på uret var litt over tallet 8.  

Etter utallige møter og telefoner på jobben er du sliten, øynene dine lyser av tretthet og det er i en nærmest halvsøvnig tilstand du bærer med deg et par beljende unger hjem fra barnehagen. Klokka nærmer seg fem og det er ikke bare du som er sulten. Rundt deg ber hungrige øyne. Middagen blir slengt på bordet like før seks, og blir borte på betydelig kortere tid enn det tok å lage den. Når det gjelder hjemmet ditt er det antagelig fylt opp av alle slags elektriske duppeditter som er et nødvendig onde for å bekjempe tidens gang. Tikk takk, tiden går. Kjøkkenmaskinen kverner og kanskje den består. Middag på en-to-tre! Du klapper i hendene over det i ren fornøyelse. På hylla di står forøvrig hurtig kakao, hold-it, mikrobølgeovn og vannkoker som den største selvfølge. Men til tross for alle disse fantastiske hjelpemidlene setter du deg fast i tidsklemma, den skviser deg sammen. Jammen sitter du godt fast i den, det skal godt gjøres å komme seg ut av den. Eller hva? Heldigvis er det trendy, det gir deg status. Takk gud for det.

Tikk takk. Tiden flyr som en spretten gasell over savannen. Du må ikke glemme å dyrke deg selv og dine interesser. Og dette som alt annet tar jo tid, stjeler frekt fra deg dyrebare minutter og etterlater deg kanskje ikke mer enn en slant bedre selvtillit. Ukentlige psykologtimer er også viktig for å opprettholde ditt føleleseliv, og evt. for å unngå et mulig raseriutbrudd. I tillegg kreves stadig vedlikehold av partnerskap, pleie av vennskap og et alltid fullt barskap i heimen. Ting tar tid, men du har ikke tid til verken å ha det travelt, ei heller tid til å servere de hungrige ganer der hjemme. Dette og mer til blir drøftet hos psykologen, alt mens minuttene tikker av gårde. Tikk takk.

På veg hjem fra jobb kan du møte på en typisk råner, (en slik en som holder fast på å dusje annenhver uke), utenfor butikken. Du sukker: ”slik bruk av tid” og haster hjem til middagen. Haste, haste, du haster rundt som en hodeløs høne. Tiden, uret på din venstre arm tar styringen over livet ditt og deler det opp i timer, minutter og sekunder. Tikk takk, tikketi takk. Som et evigvarende langt Grand Prix, det er bare kommet til sanger nummer 5 og du vet at du har noe sånn som 20 sanger igjen. Kvelden forsvinner før du vet ordet av det, mørket senkes og etter leksehjelp og legging av unger er det bare deg alene. Og klokka. Tikk takk, sier den og du merker at du kveles sakte men sikkert av dens trofaste viser som aldri stopper. For tiden stopper aldri. Den er en komplisert liten faen.