Året er 2004 og mange Reality serier har passert på tv-skjermen vår hjemme i stua. Uansett hvilken kanal du svitsjer over på når du slår på fjernsynet dukker det garantert opp et eller annet Reality-program. Sann har det vært de sist 5 årene. Denne typen tv-serier har sitt mål i å slite ut, drite ut eller sulte ut personer til det ytterste. Personene som er med i denne typen programmer må være både mentalt og fysisk sterke. Tv-selskapene tjener sitt levebrød på at folk har sex, drikker, slanker seg, står frem som homofile eller rett og slett er desperate etter å finne den perfekte å leve sammen med resten av livet. Før hadde folk nok med sort/hvit skjermen og at det var en mann som stod og pratet om den samme gamle hesten i kanskje 1-2 timer, men nå er det ikke nok. Nå skal vi vise alt, uten noen som helst unntak.

Denne bølgen med reality startet i den delen av verden som alltid er først ute med ting, nemlig i USA. Og etter at det slo gjennom følgte resten av verden etter. Den ene etter den andre. Tror nok at også den ene etter den andre angrer like mye på at de i det hele tatt gikk med på at det skulle være lov med reality i landet, og ikke minst de som deltar i programmene. Det bruker som regel å starte med at tv-stasjonene spør etter et visst antall mennesker som er villige til å være innesperret på et visst område over lengre tid med lite mat og ingen innsikt i omverdenen, så når alle kommer ut igjen klager de på at det var lite mat, ingen innsikt i omverdenen og at de lider med psykiske problemer, alt dette visste de før de gikk inn. Men hvorfor vil deltakerne utsette seg selv for noe sånt?

Denne såkalte reality-bølgen kom til Norge i 2000, det var da det svensk inspirerte programmet Big Brother som kom, et program som de fleste land i Europa har laget en versjon av. I Norge er det et visst antall personer som samles i en "bunker" på Fornebu. Der er de skjermet fra omverden, i maksimalt 100 dager. Grunnen til at mange vil være med på dette programmet, er vel den attraktive premien på 1 millioner kroner.

I løpet av de 100 dagene de kan være inne i huset, så får de et ukesoppdrag hver uke, der de kunne bruke maten som kvitt eller vinn innsats. Satser de alt og greier det, så har de masse penger, og vi får et program som er fylt med fest, fyll og sex. Taper de pengene, lever de på hjemmelaget brød uten pålegg, og lignende. Da får vi som seere et tv program som er fylt med kjefting, hat og sinne. Når man er sulten, blir man sur og lar det gå utover andre, i vertfall kvinnfolk. Det var ikke bare uke oppdragene som gikk dårlig folk fløy i tottene på hverandre om noen hadde brukt toalettet uten å tappe ned, da var det vær så god å slikk do skålen til den er ren, men dette trakk seere så hvorfor ikke?

Dette er vel et av de eneste programmene hvor taktikker ikke er tillatt, det er ikke tillatt å snakke om hvem man skal stemme ut. Det er kamera overalt i huset, og det meste kan sees fra alle vinkler, så er det forsøk på fjusk, så fanger mikrofonene som hver enkelt person har på seg, det opp.

I den første episoden av Big Brother, ble det faktisk to par, som faktisk holdt sammen også etter programmet. Rodney og Anette var de første som gikk løs på hverandre i senga, og ble sammen i all offentlighet. Når de kom ut av huset fikk de sitt eget tv program, det forholdet er så vidt jeg vet, slutt. Det andre paret er Ramsey og Anne Mona. Ramsey som fikk mang en Ålesunder til å svelge vrangt under åpningen, ved å rope følgende i mikrofonen: "E d nokke knulling”? Vel, under åpnings seremonien var det så absolutt ingen knulling, men den som fulgte med videre i noen og 40 dager skulle få se porno på TVNorge. Ramsey og Anne Mona kom på en fin 2.plass i "om å gjøre å ha sex først, på offentlig tv" konkurransen. De er fremdeles sammen, og har bosatt seg i ytre del av Ålesund ennå, og har fått en liten jente som heter Ramona. De giftet seg også på tv, i en "bonus versjon" av Big Brother.

Så er man singel og jomfru, og i tillegg ønsker å gjøre noe med det, så er Big Brother det rette programmet.

Samme året kom 71 grader nord. Der var det heller lite med sex og slikking av do skåler, der var det mer av det ”naturlige”. Menneskene var sure på hverandre fordi der var lite mat, og stakkars han som hadde gjemt unna litt til seg selv, han ville mest sannsynlig bli hivd utfor en klippe på toppen av et høyt øde fjell der de visste at han ikke kom til å bli funnet, eller så ville de rett og slett spise han selv, de hadde jo ikke mat(!)

I Farmen er 14 stykker plassert på en gård. Med lite mat og mye mosjon, er dette det perfekte programmet å delta i om du veier litt for mye. Ukentlig får deltagerne i Farmen oppdrag som de skal løse. Greier de oppgaven, får de en gave. For eksempel mat eller dyr til gården, som de kan slakte. Enkelte er imot slakting, og enkelte er for slakting. Å slakte et dyr er religiøst feil for noen, og et godt måltid for andre. Personlig, så hadde jeg gitt blaffen i alt som het religion om jeg måtte spise grønnsaker i en uke, da hadde det vært kjøtt for alle penga. Også i denne serien er det lurt å være taktisk, om ikke du vil være første mann ut grinda. Mannen som sjekker og godtar ukeoppdragene kalles Mentor. Ikke vet jeg hva det er, men det høres ikke ut som en spesielt kul tittel.

Mentor er vanligvis ikke spesielt tynn, og går i lusekofte og støvler.

Hver uke velges det en storbonde, storbonden har ansvar for at oppgavene blir gjort, og er den personen som nominerer en første kjempe. Første kjempen velger hvem han eller hun vil kjempe mot, eneste regel er at man skal kjempe mot samme kjønn. Når de har fått to storkjemper, da kjemper de i en gren som andre kjempen velger. Vinneren fortsetter som før, mens taperen må reise hjem med halen mellom bena. Taperen får også velge storbonde for neste uke. Sånn fortsetter det til en finale, da to stk. gjenstår, og skal kjempe mot hverandre i den siste Farmen finalen. I finalen møttes Gaute og Ronny, en av to homofile Farmen deltagere. Mens Gaute konsentrerte seg på spørsmålet om kuens mager, lurte Ronny på hvordan han skulle få Gaute til sengs. Vi vet vel alle hvem som vant.

Robinson Ekspedisjonen: Her er det mange lidelser. Sult, savn og mangel på hygiene. I starten av programmet blir deltagerne delt opp i to lag. Åtte personer på hvert lag. De blir plassert på hver sin del av en øy, og lagenes navn blir oppfinnsomt nok, lag nord, og lag sør. Her blandes alle som en, tjukk og tynn, høy og lav, damer og menn, svak og sterk. Hver 3. dag har lagene en konkurranse seg i mellom, der de kan vinne fasiliteter. Alt fra en hygienepakke, til en middag for 2. Personlig ville jeg nok valgt en middag for to, ettersom jeg er det største matvraket som har levd på en god stund. Men etter 40 svette dager, uten tannbørste, såpe, sjampo, balsam og fuktighetskrem, så hadde det sikkert gjort seg med en hygienepakke også, se bare på Christer Falck, som er programleder, han svetter jo mer enn Geir Børresen etter dag på jobb, på Sesam Stasjon. Hver 3. dag har lagene også en annen konkurranse, det laget som taper der, må møte i det skumle ”øyerrådet”, der blir en person fra laget stemt ut, på demokratisk måte. Demokratisk måte blir vel feil å bruke i denne sammenheng, i og med at det er det programmet med mest taktikker og personlige angrep. Indirekte demokrati er vel et bedre uttrykk på denne typen utstemming. Ofte er det den som blir ansett som den sterkeste som blir stemt ut, i frykt for at han skal vinne hele konkurransen.

Etter hvert kom det nye vrier på programmene, jeg liker å kalle de ”desperat-etter-å-få-meg-en-livspartner-og-kanskje-litt-for-å-bli-kjendis”. Det fins mange syke vrier på disse showene, men jeg skal bare nevne noen av dem.

Ungkaren var første program ut. 12 desperate kvinner stod på rekke og rad og ventet på at den såkalte Ungkaren skulle gi en halvvisnet rose til dem sann de kunne fortsette å fly i tottene på hverandre, snakke dritt om hverandre og ikke minst lugge ut håret på hverandre sånn at alle går rundt og ser ut som en gjeng med tvangs nevrotiske eldre damer.  Og de mindre pene som blir stemt ut i begynnelsen av programmet griner timevis i strekk, snakker om hvor godt de passet i lag og at det var han som tapte på det, det hele ender som regel med at hun får pusteproblemer og havner på sykehus (noe de andre jentene for så vidt blir meget gla for, men selvfølgelig føler de med henne, sier de…). Senere kom det en annen versjon av dette, nemlig ungkars KVINNEN. Og ikke nok med at det kom en kvinnelig utgave kom så skulle det komme en absurd versjon der en dverg skulle være ungkaren. Stakkaren rakk bare så vidt opp til puppene på barbie dukkene som var med, men det er vel et ganske reelt sted å være for hans del.

Mange andre har følgt etter med denne trend bølgen med måter å skaffe seg sin livsledsager på;

- Drømmekvinnen.

- Meet my parents.

Nå i det siste har det vært mest av de kroppslige programmene du har sett på fjernsynet. Det siste ute på markede er ”Tjukkholmen”. En gjeng feite mennesker settes ut på en holme i håp om at de skal slanke seg drastisk. Dette har jeg tro på kan fungere, helt til noen av de ”Obelix’ene” som er der ute finner ut at dette blir for vanskelig og ikke greier mer, da tar de en av sine medspillere, hiver dem på grillen og hiver i seg i håp om at ingen skal se dem. Et helt menneske ble jo alt for mye, så da gjemmer du han/henne under senga di og håper at ingen fatter mistanke, noe som for øvrig virker helt håpløst.

Det er horribelt hvor langt media vil strekke seg for å tjene penger. Hvor skal det stoppe? Når noen dør av sult eller når noen lider av psykiske lidelser resten av livet??

Men tross alt du bli jo kjendis…