Jeg gikk en tur i skogen og søkte skogens ro. Ja, slik kunne jeg tenkt meg at det kunne ha vært. Ingen bilstøy og ikke noe annet å tenke på enn stien rett fremfor deg og hunden som går ved din side.

Men nå i dag må man reise langt hvis man skal opp på fjellet eller ungå hverdagen. Som en hundeeier er jeg ganske lei av å gå på et lite fortau ved en tungt traffikert vei med hunden min. Store trailere som nesten får hunden min til og fyke av sted når de kjører forbi. Og biler som råner og tuter så pelsen fyker på det stakkars lille krapylet. Men sånn er den moderne hverdagen vi lever i. Ikke så mye og gjøre med det.

Og hvis du først vil gå deg en skikkelig tur på fjellet, må man ut med flere millioner for minimal tomt med en falleferdig rønne som det er en seng og en komfyr stående. Og de fleste ”hyttene” som står på fjellet nå er jo store palasser som er større og mer elektronisk en huset mitt. Ja, hvis du skal gi hunden din en skikkelig tur er man nøtt til å kjøpe en tredemølle fra tv-shopp og binde hunde fast og lat den løpe en drøye 5 kilometer mens du teiper fast et kjøtt-bein rettframfor den for å holde motivasjonen oppe.

Og i mens kan jo jeg gjøre det vi nordmenn liker best, å sitte forran en stor skjerm og sappe mellom kanalene. Ja til slutt trenger man ikke engang gå når man skal på tur med hunden. Det finnes vel rullebånd som frakter deg opp i skauen, sammen med deg og den utrolig vettskremte hunden din.