TV-programmet ”Typisk norsk” er akkurat ferdig med å rulle over skjermen. Programmet gjorde det norske språk til kveldsunderholdning. Er det det er det norske språket som gjør oss til nordmenn?

Nordmenn har blitt beskyldt for det meste, inkludert å være best. «Det er typisk norsk å være best», sa Gro Harlem Brundtland. Hadde virkelig Gro rett? I dette kåseriet vil jeg se på hva det er som gjør nordmenn til nordmenn. Kan vi sette fingeren på noe som er typisk norsk?

Er vi nordmenn virkelig best? Jeg tror at det kommer an på fra hvilket synspunkt du ser saken fra. Er du skifanatiker kan du kanskje si at Norge er best, men det vil da si at Norge er best når det gjelder å gå lange turer i skogen, iført planker på føttene og to spisse pinner til å forsøke å ta livet av forbipasserende dyr, som komikeren Per Inge Torkelsen så flott sa det.

Vi er alle stolte av at vi er verdens fremste skinasjon. I alle fall tror vi at vi er det. Storhetstiden er over; Bjørn Dæhlie, Thomas Alsgaard og Benthe Skari har alle lagt opp. Feigingene som brukte høydehus og samtidig kritiserte folk som «ødelegger sporten ved bloddoping» er borte fra norsk skisport. Oddvar Brå har brukket staven for mange år siden.

Allikevel har jeg har en mistanke om at disse store navnene fortsatt lever i den norske folkesjela, og det uroer meg litt. Jeg husker selv hvor populær Bjørn ”Deilig”, som jeg var sikker på at han het, var. Han var virkelig en helt. En helt fordi han fikk betalt for å gå skiturer, og tilfeldigvis ikke klarte å holde et normalt og behagelig tempo? Vil vi fortsette å tro at vi nordmenn er best, fordi vi en gang i tiden hadde verdens beste skiløpere?

Tidligere i år gikk det et TV-program på NRK som omhandlet det norske språk. Programmet hadde den slående tittelen ”Typisk norsk”, og forsøkte å belyse det norske språk fra flere sider. Dette gikk blant annet ut på å se på rare ord, oversettelser, steds- og gatenavn, dialekter og uttale. Programleder Petter Schjerven, en kortvokst skjeggete fyr, fremstilte det norske språk som jeg aldri før har sett det. Han fremstilte det på en utrolig morsom og lattermild måte, og det var egentlig først da jeg fikk øynene opp for hvor gøy språk kan være.

Kanskje språk er en del av det som er typisk norsk? Vi har alle hørt utlendinger forsøke å snakke norsk. Enkelte ganger kan det være utrolig vanskelig å ikke le, ettersom uttalen og grammatikken er så fantastisk dårlig. Men er det noe rart? Det norske språk er et vanskelig språk å lære seg. Riktignok slipper vi ”I am, you are…”-regla, men til gjengjeld har vi noen utrolig vanskelige preposisjoner. Du har sikkert hørt en av våre nye landsmenn si «jeg bor på by» eller lignende.

Er det den manglende køkulturen, den ikke-eksisterende evnen til å være høflig og den svært lille viljen til å sette seg inn i andres situasjon som er typisk norsk? Jeg har reist mye rundt i Europa, og jeg kan med hånden på hjertet si at nordmenn generelt virkelig trenger å lære seg folkeskikk. La meg ta England som eksempel. Jeg skulle ta T-banen i London, og måtte kjøpe en billett. Så stresset som jeg var, så glemte jeg helt å si «please». Den hyggelige dama i billettluken smilte og svarte «not before you say ”please”, love». Hvordan tror du folk hadde reagert sånn hvis NSB-konduktøren svarte slik?

NSB står som kjent for Null Service-Bedrift, og de lever totalt opp til navnet. Maken til frekke og uhøflige slasker skal du lete lenge etter. Ikke kan de si beklager heller. Ingen nordmenn kan si det, det har blitt et tabuord. At et så lite og uskyldig ord kan være vanskelig å si, er for meg et mysterium.

Enkelte mener at det er typisk norsk å være suveren. Hva er det for noe tull? Vi velger alltid side når det gjelder kriger og andre viktige internasjonale spørsmål. Vi dilter etter stormakten USA, for å ”pleie et gammelt vennskap”. Ja, det er sant nok at amerikanerne hjalp oss under og etter krigen, men det var fordi vi selv var dumme nok til å velge side. Sverige var smarte, og holdt seg nøytrale. Trengte de hjelp?

Vår forrige statsminister, Kjell Magne Bondevik, var en prest, altså en mann av gud. En mann av gud har ført oss inn i tre kriger i løpet av en regjeringsperiode. Tre kriger som har kostet utallige tusen menneskeliv, og et ukjent antall milliarder ut av den norske statskasse. Penger vi heller kunne brukt på nødhjelp til de tsunami- og jordeskjelvrammede i Asia. Er det typisk norsk å dilte etter USA?

En ting jeg bokstavelig talt kan rive meg i håret over, er orddelingen. Eller som jeg kanskje burde skrive det; ord delingen. Jeg tror ønsket om å være mest mulig som USA følger oss helt inn i språket, vi moderniserer språket slik at det ligner mer på engelsk. Ord blir delt opp på de merkeligste måter, og forårsaker dermed unødvendige misforståelser. ”Flått fjerner” stod det på et flåttfjernings-middel jeg kjøpte til hunden min. Hva er det flått fjerner, sier du?

En ting tror jeg at jeg kan si om nordmenn; vi er engasjert. Uansett hva det er snakk om, enten det er sport, politikk eller internasjonale spørsmål, så er nordmenn svært engasjert. Uansett hvor uenig jeg er i Høyre- og FRP-velgere, så må jeg berømme dem for deres pågangsmot. Vi nordmenn legger sjela vår i diskusjoner, og selv om vi vet at vi tar feil, så fortsetter vi å diskutere. Vi er nemlig nordmenn, vi tror vi er suverene.