Oppgave 4: http://bit.ly/Jb0WZw

“ARE YOU NOT ENTERTAINED?!”, brølte gladiatoren Maximus fra arenaen i filmen “The Gladiator”, som var en stor slager noen år tilbake, da publikum bare satt på sine plasser på tribunen uten å juble. Denne filmen tar sted i det gamle Romerriket for rundt 2000 år siden, og er egentlig en veldig bra film. Anbefalt. Like etter at Maximus brølte ut dette, så braste folkemengden ut i jubel og de lovpriste navnet hans. Tenk så kult da, å se at en person brutalt lemlester andre mennesker. Det er DET man kan kalle underholdning. Vel, i hvert fall for 2000 år siden. Hadde vært interessant å se Maximus i en lærerstilling: At han står foran en ungdomsforsamling på over 100 stykker, med hvitt skjegg iført brune gamlemanns-bukser og en gammel grønn jakke, slik som professorer brukte før i tiden. Han skulle fått lov til å brøle akkurat det samme, og det eneste han ville få tilbake var noen dumme, tomme blikk fra noen av ungdommene i salen. Selvfølgelig, dette ville innebære de ungdommene som faktisk maktet å løfte blikket sitt vekk fra mobiltelefonen, eller de som ikke hadde ørepropper i ørene og som faktisk hadde hørt det som hadde blitt skreket.

Bill Watterson, skaperen av Tommy og Tigern, er kjent for å tegne tegneseriestriper med en historie som tar for seg noe som faktisk er aktuelt i samfunnet, men på morsomme måter som de aller fleste kan kjenne seg igjen i. I tegneseriestripen i Aftenposten den 19. Mars 2011 beskriver Watterson ungdom som skapninger med en utømmelig sult etter underholdning og spenning. Jeg skulle ønske jeg kunne være en av de som sier “Nei, det er ikke sant i det hele tatt!”, men da ville jeg ha løyet til dere. For sannheten, kjære leser, er at ungdom nå til dags slettes ikke kan tilfredsstilles når det gjelder underholdning. De er ikke som hunder, som kan bli tilfredsstilt av å prøve å fange halen sin selv om den alltid kommer seg unna. Ungdom fortærer underholdning fortere enn det lages, og de er på en evig jakt etter ny underholdning de kan sluke. Det handler ikke om å kose seg med underholdningen, nei, det handler bare om å bli underholdt lenger enn fem minutter, noe som blir vanskeligere og vanskeligere for ungdommen.

Tommy nevner noe mange ungdommer kan kjenne seg igjen i, nemlig det at man ikke lærer noe dersom det ikke er underholdende. Dette er for så vidt sant, men hva skal man gjøre? Lærerne kunne jo kledd seg ut som klovner og hoppet rundt i klasserommet. Det hadde jo vært utrolig underholdende, men for de av oss som er redd for klovner ville det nok mest sannsynlig vært en traumatiserende opplevelse hvor vi hadde endt opp med å sitte vuggende i fosterstilling i et hjørne mens vi forsikret oss selv om at den fæle klovnen ville forsvinne dersom vi lukket øynene. Men om vi hadde lært noe? Selvfølgelig hadde vi da lært ting. Alle bør jo skjønne at man kan lære å regne integraler dersom læreren jumper rundt som en gærning og spruter vann i øyet ditt fra den liksomblomsten han har i jakkelomma. Til tross for dette så er det faktisk noen lærere som skal ha skryt for at de i det hele tatt gidder å prøve å gjøre læringen underholdende. Men uansett hvordan det gjøres vil det alltid være noen ungdommer som tenker at det er gørrkjedelig.

Er det noe gamle mennesker liker, så er det å rakke ned på det ungdommen driver med og si at alt var så mye bedre før. Unge mennesker måper over hva de gamle sier, og blir lei seg på deres vegne da de får vite hvordan de hadde det før i tiden. De gamle elsker å si setninger som: “Da jeg var ung, så hadde vi ikke vi-deo-spiller eller datamaskin. Da måtte vi lage moroa sjøl, og det gjorde vi med pinner, stag og tønner. Det er så forferdelig hvordan ungdommen i dag krever ditt og krever datt… Gå ut og lek i skogen, bortskjemte møkkaunger. Nå, hvor la jeg den hersens kanalvelgeren, jeg skal se på nyhetskanalen!” Det er dette jeg mener. Hvordan kan man tro at nymotens, samfunnsintegrert ungdom, som er vant med å ha en iphone i lomma 24/7, skal ta seg en tur ut i skogen for å slå med pinner på trær? Frisk luft og mosjon er jo oppskrytt, det ser man jo på USA. Dette argumentet med at “alt var bedre før” minner meg på en tegneseriestripe jeg leste som tok for seg fire forskjellige tidsepoker og hvordan barna skulle slutte å gjøre det som var nytt, og heller gå tilbake til det gamle. Først var det nåtid og at de skulle slutte med PC og gå tilbake til tv, den andre 1960-åra og var fra tv til bok, den tredje var fra tiden da boktrykkerkunsten ble oppfunnet og var fra bok til å leke ute, den fjerde var fra steinalderen og var fra å leke ute og bli spist av dinosaurer til å sitte inne og se på en stein. Jeg lo. Poenget er at ny teknologi, som fører til nye underholdningsmedier, også fører til at den generasjonens ungdom lar seg fortrylle av den nye formen for underholdning, og at det alltid vil være sånn at de gamle surpompene sier “Det var bedre da jeg var ung”.

Tommy tar for seg noe alle ungdommer tenker, i den siste ruta. Han sier at han ikke har tenkt til å bo et sted det ikke fins kabel-tv. Er det vel ikke det all ungdom drømmer om? Å bo et sted hvor de kan få så mye underholdning de vil uten å måtte anstrenge seg. Ja, herregud, hadde det ikke vært fantastisk å kunne sitte i en sofa resten av livet og se på tv dag ut og dag inn og dag ut og dag inn helt til du sprekker av glede fordi du har levd et fullverdig liv du kan være stolt av. Dagens ungdoms sult etter ny underholdning kan vel skyldes litt på de digitale mediene vi har fått i løpet av de siste tiårene. Man finner spill og filmer overalt, og det kommer nye produkter i disse kategoriene hver bidige dag.

I tillegg har vel omtrent hver eneste person over 10år i dag en mobiltelefon, som også fungerer som spillmaskin og mp3-spiller, hvor de har flere spill og som oftest flere tusen forskjellige sanger, noe som gjør det umulig å finne noe å faktisk drive på med på mobilen, for alt som er der fra før er jo kjedelig. Hva gjør vi da? Jo, da laster vi bare ned enda mer. Det er jo ikke akkurat som om noen prøver å forhindre at ungdom skal bli avhengige av underholdning. Også internett, hvor man kan finne utallige sider rettet mot ungdom som er for late til å gjøre noe skikkelig og bare er ute etter å dra ut tiden, med innhold som morsomme bilder og videoer. Jeg, som er en selvutnevnt internett-veteran, kan huske at jeg har vært på sider hvor det BARE var bilder av katter, og jaggu satt ikke jeg og så gjennom alle de flere tusen bildene på den siden. Hvorfor? Jeg har ikke peiling, det var bare en form for underholdning som appellerte til meg der og da. Kanskje denne overfloden av underholdningsmedier også kan være en av grunnene til at gamle folk sier det de sier? Det er egentlig en ond sirkel: Mer underholdning fører til større krav til underholdningen.

De fleste ungdommer ser vel også for seg at de vil ende opp i en storby, hvor det finnes utallige måter å underholde seg selv på, og hvor livet i seg selv er underholdende. Man hører ofte ungdom som bor ute på bygda si at “åååå, det er så gørrkjedelig å bo her lissom. Når jeg blir stor skal jeg flytte til storbyen og bli supermodell ass!”, men selv om de muligens blir tilfredsstilt dersom de kommer seg til storbyen, så er det personer som har bodd i storbyen hele livet som syntes at det er gørrkjedelig å bo der. Jo mer teknologi og jo flere folk du har rundt deg gjennom oppveksten påvirker derfor ditt syn og din sult etter ny underholdning.

Men uansett. Underholdningsmediene som finnes i dag kommer til å leve lenge, og man må nesten bare finne seg i at ungdom utvikler seg med samfunnet, og at det de gamle syntes var morsomt da de var unge, ikke appellerer i det hele tatt til de som har vokst opp i et slikt teknologipreget samfunn som vi lever i, i dag. Jeg tror at det alltid kommer til å være en umettelig sult etter underholdning for ungdom i dette samfunnet, men innimellom kommer det et eller annet som er så underholdende at folk slutter å klage. I hvert fall i fem minutter. Vet du hva som hadde vært kult? Jeg syntes vi burde innføre sånne gladiatorarenaer igjen. Med dødskamper. Da kunne vi satt Maximus tilbake i arenaen, og idet han brølte sin kjente frase “ARE YOU NOT ENTERTAINED?!”, så ville publikumet, bestående av underholdningssultne ungdom, juble og lovprise hans navn, da de endelig fikk tilfredsstilt sin umettelige sult... Vel. I hvert fall for fem minutter.