Jeg kan ikke huske sist jeg hørte om noen som leste en bok med mindre de måtte gjøre det på skolen. I dag er ikke ungdommen fornøyd med mindre de får se på TV, bruke mobil, spille på PC-en, og bruke internett til så mangt. De må underholdes konstant. Før ble man som regel underholdt av andre mennesker og deres selskap, men nå holder det bare man har internett eller en TV. De materielle tingene har blitt så viktige for ungdommen at jeg vet faktisk ikke om alle hadde overlevd uten hvis de ble fratatt disse tingene. Det hadde vært gøy! Å ta fra alle ungdommer mobilene, TV-ene, PC-en og internettet og sett hvordan de tok det. Men vi vil jo ikke starte en ny verdenskrig heller. “De gamle VS de unge” hadde nok den første overskriften i avisene vært. Og de neste ville blitt noe slikt som “Massemord – blodbad i gatene”. Nei, selv om det var gøy å leke med den tanken hadde vi nok aldri fått det til, og vi hadde vel ikke vunnet om vi hadde gjort det heller.

Men nå er det faktisk ikke bare de materielle tingene det går på heller; her om dagen kom datteren min brasende inn døra “Jeg HATER Fridtjof!” Det viste seg at hun hadde fått dårlig på en prøve, og alt var selvfølgelig læreren sin feil. “Han klarer jo ikke å lære bort noe! Han er bare gammel og kjedelig. Hvis vi hadde hatt Marianne i samfunnsfag hadde jeg fått mye bedre karakter, og det hadde alle andre i klassen også! Han klarer ikke å lære bort noe, han gjør alt så tørt og kjedelig og man får ikke med seg noen ting.” Så her er grunnen etter hvordan jeg forstod det; han er ikke underholdene, han gjør ikke undervisningen morsom og spennende, man har det ikke noe gøy i timene hans, og han er gammel. Da jeg var ung var alle timene mine sånn som Fridtjof sine timer etter hva jeg har hørt. Alle må sitte på rekke, man må rekke opp hånden og det er nulltoleranse for prating når læreren har ordet. Sånn var det da jeg var ung også, men jeg fikk da bra karakterer. Dette viser bare hvor avhengige ungdommen er av å bli underholdt til enhver tid. Hvis man ikke blir det gjør man det til og med dårlig på skolen. Ingenting skal være kjedelig nå til dags, noe skal skje til enhver tid og Gud forby hvis internettet ikke funker. Man kan for all del ikke sette seg ned for å lese en bok av fri vilje, det kan jo ta livet av en.

De gangene vi er på hytta med familien er det alltid like utfordrende for meg som familiefar. Du skjønner det at på vår hytte har vi ikke TV eller internett. Derfor har vi heller ikke PlayStation, X-box, Nintendo, facebook eller noen av de tingene. Vi har ikke dekning heller forresten, derfor synes jeg det er utrolig avslappende å dra dit i ferier og i enkelte helger. Det er så lett å slappe av, ingen som maser på mobilen, ingen krangler om hva vi skal se på TV, ingen mailer å sjekke, og jeg trenger ikke å tenke på regningene – de får jeg jo ikke betalt uansett.

Men så har det seg sånn at jeg er far til en sønn på 18 og en jente på 15. Barn i sin beste alder tenker du nå, jeg må jo benytte all tiden jeg får med de nå for om et par år har de kun sine egne liv å bry seg om. Da er ikke jeg den første de tenker på å dra på ferier med og det er vel ikke akkurat gamlefar de vil se på TV med en lørdagskveld. Det var akkurat disse tankene jeg hadde i hodet for en stund tilbake da jeg kom opp med en praktfull idé! Da jeg fortalte ungene at de ikke trengte å legge noen planer for sommerferien fordi vi skulle tilbringe mesteparten av tiden da på hytta brøt helvete løs, mildt sagt. “Hva faen er det du tenker med?!” brølte sønnen min over middagsbordet. Jeg svarte rolig at dette ville være bli en fin opplevelse og det ville føre familien nærmere hverandre igjen, sånn det var da de var barn. “Men vi er ikke barn lenger pappa! Vi er snart voksne og har faktisk et liv!” hylte datteren min som en hyene idet hun fikk trampet seg til rommet. I neste øyeblikk hørte jeg “Nei, fy faen! Det her skjer ikke – fuck my life!”, og før jeg rakk å si noe hadde sønnen min også forlatt bordet. Kona mumlet bare noe om at vi ikke kunne ta hele sommerferien fra barna og at de måtte få bestemme litt selv også. Det kom ikke til å bli noen god stemning der oppe når de ikke var der frivillig, mente hun.

I dag angrer jeg på at jeg ikke lyttet bedre til ordene som den gangen hørtes ut som rennene vann i en bekk et stykke unna. Du lurer sikkert på hvordan den sommeren gikk, så jeg kan jo bare si det rett ut: Jeg trodde at kunngjøringen ved middagsbordet var et helvete, men hvis atmosfæren og stemningen som var på hytta i begynnelsen av sommerferien var helvete, skal jeg gjøre alt for å komme til vår kjære Gud i himmelen. Klaginga startet allerede da jeg ba de begynne å pakke – da gikk det opp for dem at jeg faktisk ikke kødda, som er et ord jeg nå har lært av min sønn etter en hel biltur med “kødder du?”, “du kødder nå?!” konstant. Jeg bestemte meg rett og slett for at jeg var den som skulle bestemme i familien og at det at de surmulte som unger i trassalderen skulle ikke få ødelegge den fine familieferien vår. “Telefonen min funker ikke!” var det første som kom ut av datteren min da vi ankom hytta. Hun hadde ikke sagt et pip hele turen men nå kom det. “Jeg kan jo ikke være på facebook engang jo! Ille nok at det ikke er TV eller nett her fra før men jeg hadde forberedt meg på å ha kontakt med omverdenen jeg pappa, ikke være isolert her. Det er jo verre enn å være i krigen jo, der har man i det minste fler å snakke med OG man har dekning og 3G nett!” Jeg ble stum. “Du er så jævla fjortiss, er det mulig?! Facebook er ikke alt her i verden vet du Sofie!”

På det tidspunktet virket det som at sønnen min var på mitt lag, men det skjønte jeg fort at han ikke var da han ble hentet av noen kompiser to dager senere. Alt i alt gikk det som forventet, det var klaging, klaging og mer klaging de første timene, ja til og med den andre dagen. Men så ble det bedre, og det gikk opp for min datter at hun faktisk ikke trengte underholdning 24/7. Hun skjønte endelig at det gikk an å kose seg med familien, vi gikk turer, spilte spill og gjorde det jeg ser på som underholdning. Så dro vi hjem før planlagt som belønning for at hun faktisk klarte å se noe positivt i min tankegang.

Ja, man kan vel si det sånn at i dag er det ikke gøy å sparke gråstein eller leke krig i skogen lenger. Man skal helst ikke være ute, og er man det er det vel for å feste og drikke. Hvis ting er kjedelig kan man like godt ta livet sitt. Hvis man gjør det dårlig på skolen er det læreren sin feil, han/hun er ikke underholdende nok, de er kjedelig og bestemmer alt for mye. Når ble det sånn? Det har nok ikke gått opp for alle enda, men vi er nødt til å passe på! Våre neste generasjoner er avhengige av at alt skal være underholdende, og er det ikke det vil de stryke på skolen og stå arbeidsløse, bli fattige og deretter kriminelle. Vi må gjøre noe – men hva er det å gjøre med det da, tenker dere. Det er jo sånn det er blitt, og vi kan som sagt ikke ta fra ungdommen alt de finner underholdende. Jeg foreslår at dere gjør som meg, ta med dere barna til et isolert sted. Det kommer til å bli hard, det vil kreve mye av deg, men du er nødt til å gjøre det beste ut av det og være positiv. Vis dem at de faktisk kan overleve uten nett, uten mobil, uten pc, uten TV. Dere må vise at de har overlevelsesinstinktet de har bruk for i sånne situasjoner. Så vil de forhåpentligvis overleve og skjønne det at det er faktisk ikke å ille å kjede seg en gang i blant, da blir jo alt mer underholdende når du kommer tilbake til det. Gjør det for barna deres, gjør det for deres neste generasjoner – vi vil ikke at våre tippoldebarn, kan kanskje barnebarn skal bli kriminelle vil vi vel?