"Lottomillionærer er ikke som andre millionærer" - ja, den har vi hørt før. Da skal jeg dra til syden bade og meg. Når jeg kommer tilbake skal jeg bygge et hus som er så stort at selv Rimi Hagen må kaste inn håndkleet. Etter en lang periode i pengerus hva skjer egentlig da? Blir jeg et lykkeligere menneske eller er jeg fortsatt den samme gamle? Dette er en ting jeg lurer på. Mange ungdommer i dagens samfunn tror det er slik. Bare man har nok penger blir livet mye enklere. Dette stiller jeg et stort spørsmålstegn ved? I en undersøkelse utført av MMI viser deg seg at arbeidstagerne må ta til takke med et lønnstillegg på rundt fire prosent, mens lommepengene til ungdommen steg med så mye som niten prosent. Er dette riktig? Det viser seg at de lommepengene de får er bare en liten del av det de bruker på seg selv.

Dagens ungdom tror det er slik at hvis man har baklommen full av penger, kommer alt, hele livet, til å bli en ren fornøyelse. De yngres forbruk av penger bare øker og øker. Det har økt så drastisk at noen foreldre nesten blir litt svimle. I undersøkelsen står det at 46% av 17- åringene bruker pengene sine på røyk i løpet av en uke. Når noen gidder å bruke så mye penger på kreftpinner i løpet av en uke er det noe som er galt.

Ungdommer har alt for lett tilgang på penger sier mange eldre, mens ungdommene klager over at de får alt for lite. Gamlingene klager og ungdommen krever. Hvem har egentlig rett? Å få tak i en hundrelapp er ikke akkurat så veldig vanskelig. Det er bare å stille seg opp i dørkarmen med et uskyldig smil om munnen, spørre om å få noen kroner til ditten og datten, og så er det gjort. Dette kan kanskje virke litt merkelig, men vanskeligere er det ikke. Det er også et stort antall snille foreldre som gir barna sine en neve kroner både til tid og annen. Av og til kan penger sitte veldig løst hos noen foreldre. Hvordan kommer det til å gå med dem senere i livet når de er blakk etter å ha betalt ut alt til ungdommene? Jeg tror ikke det alltid er like lurt å la barna og ungdommene få alt de peker på. Da kommer de aldri til å klare å forsørge seg selv.

Alle mennesker ønsker seg noe. Derfor er ofte jul og bursdager et høydepunkt på kalenderen. Hvis man får akkurat det man vil og akkurat det man peker på hele tiden mister du den gleden. Når jeg åpner pakken bra mormor på julaften og får de gode gamle ullsokkene jeg har brukt å få i femten år, og andre fine ting, blir jeg faktisk veldig glad. Gleden over å få noe som noen har brukt tid på, det er den som er viktig. Ting og omtanke er bedre enn alle penger i verden, og det er gleden som teller. Som sagt; hvis du får alt du peker på hele tiden mister du den gleden til slutt.

Å spare penger er ikke akkurat det du forbinder med alle ungdommer. Hvis pengene kommer så lett da mister man interessen over å spare er det noe som ikke stemmer. Det å spare har vært en viktig del i alle år, og veien til fremgang. Hvis det blir dagligdags å bare bruke penger hele tiden uten å spare må noe gjøres.

Konkurransen de unge i mellom om å være ”oppdatert” er stor. Det er ikke lenger slik at man har en bukse til hverdag og en til fest. I dag skal man ha mange klesplagg til alle tider. Det er mange fristelser i dag og dette er ikke lett å motstå for mange. Kjøpepress oppstår ofte, og har du ikke det de andre har kan du lett bli et mobbeoffer. Butikkene reklamerer mer og oftere enn noen gang før. Penger er derfor en viktig del av livet til ungdommer. Det finnes mange aktiviteter for dagens ungdom å det er mye å være med på. Trening kan også være veldig dyrt!. Til noen idretter trenger man kanskje utstyr, noe som kan bli svært dyrt i lengden. Kjøpepress kan ha uheldige virkninger. Da mener jeg ikke at hvis jeg blir utsatt for kjøpepress kan jeg få varige psykiske problemer, men de unge blir veldig lett påvirket. Ungdommer kan føle presset til å kjøpe gjenstander de egentlig ikke har lyst på. Dette er ikke bra.

I mange husstander i Norge er det slik at ungdommene bruker mer penger på seg selv enn det foreldrene bruker. Burde det være slik? Noen av de eldre foreldrene bruker en del penger på seg selv, uten at de egentlig tenker over det. De tenker aldri over kostnadene hver gang de må ha nytt gebiss eller gåstol, men dette er jo tross alt nødvendig? Er alt det ungdommer kjøper like nødvendig?

Jeg mener at ungdom ikke bør sløse med pengene sine, men heller ikke spare for mye på penger resten av livet. Ta det som et tips!