Jeg vil begynne med å si hva jeg er. Jeg er en samfunnsgransker. Ikke utdannet, selvfølgelig. Nåvel. Jeg er en tenåring. Derfor skal jeg gjøre rede for alle de forskjellige gruppene som finnes blandt ”oss” selv om man strengt tatt ikke kan kalle alle landets ungdommer en enhet. Jeg vet båser er feil og at man innskrenker seg selv og skaper fordommer og så videre, men noen ganger er de nesten nødvendige. Her følger altså en oppføringer over alle ungdommsgruppene.

Bimboene/bertene/fjortisene:

Som mange kanskje tror er fjortiser ikke fjortenåringer, men unge mennesker med særdeles liten hjernekapasitet og arbeidslyst. De kan ofte gjenkjennes ved at de har merkeklær og dingeldangel over alt, samt blondt hår. Du kan se at det er farget fordi de fleste av dem har brun ettervekst. Sminken er også et kjennetegn. Lyse, ”søte” farger i pastell og med glitterlipgloss og tre tonn lilla kajal og en genser det står ”SLUT”, ”YOU CAN’T AFFORD ME” og lignende. De er ofte sett hengende utenfor kiosker og slikt, der de ser stygt på alle som ikke er som dem, og hopper på alle rånerne, slik at de kjøper røyk og rusbrus til dem. For fjortiser drikker ikke annet enn rusbrus, selv om de sier de gjør det. Fjortisene elsker også fester. Festene er nødt til å være ”kule”, altså med mye drikking og puling i sofaene. De kuleste festene blir stoppet av politiet. Musikken fjortisene hører på er for det meste trance og listepop. Fjortiser hater også autoriteter, ikke fordi de blir bestemt over, men fordi alle voksne er ”dumme og skjønner ikkeno’ azz.” Z’en er også en viktig bokstav i fjortisenes liv. Den har fullstendig erstattet S, som er et tabu i tekstmeldinger, msnmeldinger og e-post. De er ofte sett bakerst i bussen med trance-musikken på full guffe mens de prater om hvor fulle de var og hvor seint de kom hjem forrige lørdag.

Gotherne/satanistene:

Disse er ofte sett i gjenger, som på lik linje med fjortisene stirrer stygt på alle som ikke er som dem. Ikke fordi de vil være kule, men fordi de virkelig, virkelig hater alle mennesker på jorden. De har som regel på seg svart, men litt rødt og enkelte duse farger går også greit. Sminken de har på seg er enten veldig mørk eller nattsvart. De skriver dikt og leker misforståtte intellektuelle som ikke passer inn. Derfor sitter de hjemme i senga si og hører på HIM og Dimmu Borgir mens de kutter seg selv og kaster forbannelser over bimboene i klassen sin. Mange liker også å drikke blod, gjerne hverandres. Alle gothere og satansiter er selvfølgelig suicidale, selv om de aldri viser det, bare sier det. De er ofte asosiale, ikke fordi ingen vil være sammen med dem, men fordi det ødelegger ”misforstått”-imaget deres. De er skumle, de er virkelig det, der de tusser nedover gaten med det ravnsvarte håret hengende nedover øynene som vikler seg fast i alle naglene. De liker å få høre at de ser døde ut, og å sitte ved siden av en slik en på bussen er umulig, siden de har mp3 spillerne sine så høyt på at du får vondt i ørene dine. Musikken går ofte i band som ”Cannibal Corpse”, ”Cradle of Filth”, ”Dimmu Borgir” og ”Darkthrone”, osv. Men frykt ei, selv om de ser ut som spøkelser, er de egentlig veldig snille.

Raddisene:

Raddis kommer jo av Radikal, og de var de jo også en gang i tiden. Et av raddisenes kjennetegn er de gamle blazerne, slitte dongeribukser/bukser med ruter, tre tonn buttons jevnt fordelt utover alle klesplaggene og eventuelle raggsekk-vesker. Håfrisyrene er ofte meget frie, og de skryter ofte på seg å være medlemmer eller enige med Sosialistisk Ungdom eller Norges Kommunist-Parti. Til tross for dette får man ”Eh...Likeverd og sånn,” når en spør hva disse partiene står for. De hører også på sånn musikk de tror er unormal, f.eks The Cure og Sex Pistols. De går rundt og tror de er individuelle og kule fordi de henger med anarkistene på Blitz og har buttons det står ”Boikott Israel” på. Raddisenes aller største kjennetegn er likevel uten tvil, det flagrende, hvite, svarte og utrolig store; Palestinaskjerfet. Det er et must for alle raddiser å vise hvor inderlig mye de hater Israel. Likevel vet de ikke så overdrevent mye om konflikten der nede, og skjønner ikke at boikotting av Israel vil føre til at palestinske bønder ikke får solgt varene sine og dermed enten kommer til å sulte eller lide stor nød.

CS/Rollespill-gjengen:

De samles på eventer som The Gathering og diverse LAN og setter opp pc’ene sine for å spille skyte-hverandre-spill eller jeg-er-en-alv-spill til de stuper. De linker opp med kabler og diverse, og han med nyest og dyrest Voodoo-kort er selvfølgelig lederen i gjengen. De er ofte oppe i tre-fire dager i strekk, med pringles og cola som eneste næringskilde. De er ofte spinkle, og de er ganske uflidde, med langt hår og masse kviser. Håret er selvfølgelig fett, og de lukter ofte rart, grunnet manglende sanitæranlegg på diverse ”gatherings”, og spinkelheten kommer selvfølgelig av underernæringen som blir sett lyst på her. Ikke prøv å snakke til en av disse, med mindre du er brennende interessert i Counter Strike eller Dungeons and Dragons. Musikken de hører på er ofte techno eller Rammstein.

Boknerdene/Filmnerdene:

Du har StarWars-gjengen og Ringenes Herre-gjengen på filmfronten. Ringenes Herre-gjengen finnes selvfølgelig på bokfronten også, sammen med Wheel of time-nerdene og tilhengere av andre fantasy-serier. Filmnerdene har en uvane med å kle seg opp som favorittfigurene sine på premierer, det fantes ikke akkurat få riddere og alver blandt gjestene på Coloseum i Oslo når premieren på Atter En Konge rullet over lærretet. Likeså er det ikke få jedier, sither og diverse andre kreaturier fra galaksen så langt, langt borte når Sithene tar Hevn heller. Mange av disse har også fått det for seg at universene de lever seg inn i er virkelige, siden de prater og informerer absolutt alle om alt som er å vite om det de holder så hellig. Musikken de hører på er som regel soundtrackene fra diverse filmer eller Within Temptation og Nightwish.

Anarkistene:

De er imot alt og alle, og hater alt som lukter etablert, men de kjøper likevel mat for penger og følger loven helt til Blitz sender ut rundskriv om at snuten er ond, og så demonstrerer de med steiner og stokker og det som er. Anarkistene har store, røde a’er med ringer rundt på ryggen og sminke i ansiktet, og hører på mye av den samme musikken som raddisene, som de har veldig mye til felles med. De hater også vestkantborgere, eller ”fascister”. Blitz er verdens navle, det finnes ikke bedre steder å diskutere anarkisme under påvirkelse av et par øl og litt aspirin stjålet fra medisinskapet hjemme.

Rånerne:

De er som regel over 18, for ellers kan en ikke råne. Bilene deres er ofte gamle, og satt sammen av flere forskjellige vrak, slik at en ellers rød bil kan dukke opp med en grønn dør, og lignende. Mange biler er også malt med husmaling. I speilet henger det så mye wunderbaum og nøkkelringer med nakne damer at en så vidt kan se ut. Rundt om i bilene ligger det colaflasker og halvspiste burgere fra forrige måned, og hvis man leter riktig nøye, kan man finne en og annen stringtruse også. Rånere er ikke spesielt ryddige vesener. De liker å invitere med seg jenter inn i bilene, jo yngre jo bedre. Fjortiser og berter er foretrukket, siden de lett kan sjenkes ved å spanderes rusbrus på. Musikken som høres på er ikke av spesielle sjangrer(selv om selvbrente technomixer er kult) siden det som dunker mest, blir spilt mest.

Sportsidiotene:

Det er disse som løper en halv mil hver dag før de drar på fotballdrikker. Maten deres består i vitaminpiller, salat, yoghurt og powerade. Etter fotballtreningene drar de hjem og spiller fotball-på dataskjermen. FIFA 1996 til FIFA 2005; de har dem alle. De har alle et favorittlag, og dette vil de beskytte til døden. De bruker tusenvis på å dra til Anfield i London for å se motstanderne tape, og supporterne til taperlaget liker å lage slosskamper med supporterne til vinnerlaget. I det hele tatt er sportsidiotien en ganske slitsom affære. Felles for alle disse er kleskoden og fremtidsutsiktene. Kleskoden er ekstremt avslappet, med Champion eller lag-gensere og Adidas-joggebukser, samt treningssko. Håpene deres for fremtiden er selvfølgelig å bli spiller på favorittlaget sitt. Noe annet er utenkelig. Musikksmaken er for det meste listepop og ”Glory, glory Man United, ” og andre fotballsanger.

De kristne ungdommene:

De har alltid på seg skjørt, og aldri sminke. De har aldri andre smykker enn kors, og håret er alltid flettet eller i hestehale, og aldri farget. De får hverken være med på svømmeundervisningen eller gymtimene, og må gå ut når resten av klassen har seksualundervisning. De har forbud mot å danse, spille kort, være ute om kveldene, ha kjærester, banne, drikke, røyke og motsette seg foredlrene. Tilstedeværelse på diverse bønnemøter og vekkelsessamlinger er påbudt. Til tross for dette er mange ”kristne” ungdommer eksperter på korttriks, drikker og røyker som bare faen når foreldrene ikke har kontroll over dem, banner som en bryggesjauer og har kjærester i hopetal uten at religiøse ledere i gitt sekt har den minste anelse. Gymtimene er de ikke med på, ikke fordi de har forbud, men fordi de ikke gidder. De står heller ute og røyker mens de hører på heavy metal.

Dette var altså alle de gruppene jeg kan komme på av ungdommer. Det er sikkert flere, men kommer ikke på noen for øyeblikket.