Kino. Hehe, dette er noe vi alle går på. Enten det er en forutsigbar, mentalt forstyrret, kjærlighetskomedie, eller en høybudsjetts hollywoodactionfilm, uten handling og fornuft.

 

Det er dette vi har å velge mellom, når vi sleper oss bort til kinoen med venner og elskere, med den samme optimismen på en god film, som om vi har glemt siste besøk i den svette kinosalen. Men vi har jo flere sjangere. Vi har f. eks norske filmer.

 

Målgruppen til norske fimer er like stort som antall edru russere i Murmansk kl. 11. om natten. Greit nok. Mål gruppen er liten, men de som ser disse filmene er atskillig større. Hvem av har ikke sett De dødes tjern eller Orions belte?

 

Jo også har vi disse erotikk filmene, som går kl 1 om natta i den minste salen på den lokale kinoen, eller på Pappa’s kanal etter midnatt. Her finnes det flere filmer innenfor sjangeren. Vi har Eros, Svenska sjeior: Backdoor action og den kjente klassikeren Store Jon og Ville Mari. Jeg vedder på at enhver her med et Y kromosom har stått utenfor å siklet på den sladdede posteren ved siden av billettluka. Det hele ender med at den feite skrankedama må prikke deg hardt på skulderen, for at du skal komme til bevissthet, tørke vekk siklet og kjøpe billettene til den uønska disney-filmen pga. alderen din.

 

Men jeg skal jo ikke tråkke ned på filmene som går på kino. Det er jo mange bra filmer. Slike som Actionman serien eller Prinsesse på prøve. Men det handler jo også om opplevelsen. Jeg har jo ett par eksempler på slike kinosnyltere, som føler seg som hjemme og lar uvanene pøse ut som om at dette var noe hele menneskeligheten gjorde.

 

 Min 17-år gamle ”jeg-lover-deg-bare-kraftig-beinbygnings” –søster. Hun er en av dem som tar med sin egen handlevogn på kinokiosken, og bestiller to ekstra seter til å oppbevare godsakene.

 

Eller så har vi den store kongen av fast-food som har en tendens til å slå seg ned der han er minst ønsket. Han gafler i seg popkorn og slurper i seg de siste restene av pappbrusen, som inneholder mer sukker enn vann, før en svær syreholdig rap kommer ut og lammer alle innenfor 3 meters radius.

 

Og så har vi de klassiske småjentene på 10 år, som jubler når de får se en 11års film uten foreldre. De fniser, sutter, slurper, peker, leker og smatter rundt deg, til du får noja. Og for å toppe det hele har de oset seg selv med den verst tenkelige parfymen som lokker kun pedofile menn. Denne lukta er så søt av all slags bær at øynene svir, og luktesansen blir så svekket at det står før kreftbehandling og malaria på prioriteringslista hvis du når fram til akutten.

 

Så har vi den siste gruppen som består av gutter på 12 år, som har fått seg plass langt opp i salen, og tygger hubba-bubba for harde livet til kinoen starter. Når filmen har begynt, bombarderer de med disse spyttfylte, varme gummiklumpene i bakhodet til mennesker som har ventet lenge på en god filmopplevelse. Og selvfølgelig når man snur seg rundt for å se hvem det var, er de borte fortere enn svint.

 

Jeg har også et problem med kinokiosken. Man må bruke årslønnen sin, for å dekke Pepsi- kostnadene. For det er jo helt normalt å ta opp et lån før du skal på kino. Disse prisene ligger jo godt unnagjemt i kjelleren av samfunnshuset, slik at myndighetene ikke kan komme å justere prisen på en Coca cola. Men uansett er det ingen som drikker coca- cola, så det et var dårlig eksempel. Jeg mener, ville du drikket av tuten til et narkovrak? Cocacola inneholdt nemlig til år 1905 med ekstrakt av kokain. Jeg mener at å drikke coca cola er som å juicepresse, levra og nyrene til et narkovrak og nyte blandingen etterpå.

 

Men tilbake til disse uvanene, synes jeg det er et alvorlig problem. Jeg synes staten burde innføre et departement for slikt. Uvanedepartementet. Her burde det være en Uvaneminister og en uvane- utrykkingspatrulje. Tenk på det. Da ville det være en egen kinosal for rapere, snorkere og nesepillere. Og vi i den normale salen, kan endelig i fred og ro, kommentere filmen høyt.

 

Takk