I våre dagers tider er det ikke lett å holde følge. Vi lever i en vanskelig tid som stadig krever omstilling og tilpassing til nye samfunnsforhold. Endringene skjer med hurtigtogsfart, og vi kan ikke makte å holde følge på alle områder. Ta for eksempel en vanlig arbeider. Hva er det ikke han må igjennom for å komme til jobben? Både stress til og fra jobb. Enten så er han avhengig av bil. Det går vel gjennomsnittlig kjappere å kjøre bil, enn å kjøre kollektivt. Men vi har da køene med bil også. Vi har også de miljøbevisste menneskene som kjører kollektivt. De skal ha ros fra meg. Er det egentlig noe som er kjedeligere enn å sitte på bussen? Eller vente på den? Noen ganger forsover mann seg. Hadde men da hatt bil, ville det bare vært å sette seg i bilen og kjøre av sted. De som kjører kollektivt har ikke dette privilegiet. De må enten løpe etter bussen , eller vente på neste. Og når de endelig kommer på bussen er det bare ståplasser igjen.

En gjennomsnittlig norsk familie i dag, har liten tid. Man er alltid i fart. En familie har liten tid til å pleie seg selv, og gjøre det man har lyst til. Familien skulle hatt mer stillhet og ro. Man skulle hatt mye større tid til samvær med familien. Tid til samtale, og hygge. De fleste familier i dag spiser ikke middag sammen en gang. Hver norsk familie skulle hatt minst to felles måltider. Under måltidene kan man få ro, og tid til å snakke sammen. Man kan få snakket ut om både gledene, og sorgene sine. Familier skulle også hatt en eller flere felles aktiviteter, så ett godt råd til norske familier: Finn en eller flere felles aktiviteter. Lag gjerne en fast kveld i uken hvor hele familien går og spiller bowling.

I vårt samfunn har man mange plikter. Enten så har man skole, eller så er det jobb. En som går på skole har ikke så mye fritid. Om dagen er det skolen, og om kvelden er det lekser, og ulike aktiviteter. Man får ikke mye tid til overs da. Skoleelever er en stresset menneskegruppe. Eller som Thor Heyerdahl jr. sa: "Det å være skoleelev er noe av de mest stressende yrke som fins".

Alle mennesker trenger føde. Derfor er det på sin plass at noen må ta seg av matinnkjøpet. Går man på en butikk, er det mye støy. De roper opp i høytaleren hele tiden, og tenker ikke på folk som synes det er ubehagelig. Det er et problem å finne alle varene man skal ha med seg. Er man først blitt kjent i en matbutikk, er det ikke noe problem. Det største problemet i matbutikkene, er køene. Kan du tenke deg noe mer kjedelig enn å stå i kø, kassakø? Her dukker igjen ordet venting opp. Når man endelig har kommet igjennom butikken og køene, dukker det opp et nytt problem. Det er masse bry for å få fraktet varen hjem. Kjøper man mye, blir det mye å dra på når man for eksempel skal inn på bussen, og man må gjerne vente en halv times tid før den kommer.

I denne teksten er det ett ord som går igjen: Venting. For meg er venting et minusord, et negativt ladet et. Så ett av mine håp for fremtiden, er at vi vil bli mer effektive. Få gjort mer unna på kortere tid, og samtidig få mer tid til oss selv. Folk skal slippe å stå lenge i kø, eller måtte vente en time før neste buss går. Jeg håper også som sagt at det skal bli lettere å kjøre kollektivt, slik at flere mennesker kan få tilgang til å spare miljøet.