Jeg våkner en vindstille morgen i desember. Hele verden sover, eller – i alle fall nesten. Går ut av sengen som jeg alltid gjør og merker det jeg alltid merker, det er kaldt, iskaldt. Jeg liker det kaldt når jeg sover og varmt alle andre plasser. Du sover bedre i kulde, synes jeg. Fra jeg går ned trappen til jeg kommer på kjøkkenet føler jeg det allerede jeg har brukt veldig lang tid. Jeg slurper i meg et glass vann, svelger ned omega3, tran tabletter, noen kosttilskudd og gud vet hva andre helsekostprodukter. Det skal vist være sunt. Disse nye moderne tablettene og tilskuddene som de sier er bra for deg. Hva skjedde med godt hjemmebakt brød og brunost?

Jeg står og tenker igjennom hvor det ble av all denne enkelheten de hadde før, og vet at jeg må spise noe i tillegg til alle de moderne kosttilskuddene og tablettene. Det er det vanskelige valget mellom en sjokolademuffins og en tunfisk salat. Jeg har farlig lyst på sjokolade, mel og karbohydrater. En bombe av kalorier og usunne tilsetninger. Nei, salat er vel bedre, jeg må tenke på fremtiden. Jeg vil jo se slank og fin ut. Man må passe hvordan man spiser. Tenk hvis jeg faktisk blir så tynn av alle salatene at noen kan bryte meg sammen ved et lite knips? Nei, salat er vel bra.

Men jeg kan ikke passe på for mye hele livet, oppover ungdomstiden og videre, selv om mange valg ligger foran meg. Vil jeg ta feile valg som påvirker fremtiden min? Hvordan vil fremtiden bli?

CO2en blir sluppet ut i luften som varme skyer over menneskeheten. Kanskje all salaten kommer til å krepere over tid likevel? Folk bryr seg ikke om hvordan det kommer til å gå med menneskene og moder jord fremover, når store oljeselskaper får lov til å slippe ut farlige gasser og det er fare for at kvikksølv blir sluppet ut i norsk farvann. Fremtiden er i ferd med å bli forurenset, oppvarmet og truet av de som faktisk bor på jorden. Alle sier de er opptatt av klima, men ikke så mange gjør noe med det. Køen av biler til byen er like lang hver morgen, og det er langt mellom el-bilene.

Stoltenberg, Bush og de andre politikerne som bryr seg om utdannelsen, barna, de eldre og de litt yngre enn det igjen har lovt at alle skal få det bra. Alle skal få et sted og bo, god pensjon og kantine på skolen. Det mangler ikke på løfter, spesielt når det er valgkamp. Men vil alt dette noen gang skje? Jeg har mine tvil. ”Jeg har sagt det tusen ganger før, og nå sier jeg det for tredje og siste gang”, kom en gang ut av munnen på Kjell Magne Bondevik. Nei, de er ikke perfekte. De kan vel kanskje love mye, men kan de holde dette?

Mange land kommer nok til å miste litt selvsikkerhet, nå når de fleste landene i verden lider av en forferdelig finanskrise. Mange mennesker har lånt for mye penger som de ikke klarer å betale tilbake og banker og bedrifter får lide. Man merker fort når økonomien i et stort land ikke fungerer. Det går utover hverdagen til menneskene som lever der, og etter hvert store deler av verden.

Hva bruker vi alle disse pengene på? Kan det være denne eksplosjonen av teknologi i de siste årene? Før hadde vi en hverdag som var vært preget av brevduer og skrivemaskiner, hvorfor er ikke dette lenger aktuelt? Vi blir mer og mer avhengig av å kunne kommunisere med hverandre med moderne mobiltelefoner og høyteknologiske datamaskiner. Teknologiens revolusjon har fanget oss. En dag uten mobiltelefon kjennes som en katastrofe. Vi er liksom fanget i en slags dyp transe der vi blir hypnotisert av all teknologien. Vi føler behovet for de nye, moderne gjenstandene som stadig dukker opp på markedet, de skriker etter oppmerksomhet fra folk som deg og meg. Uten teknologien vil vi vel være fortapt.

I fremtiden vil vel alle være enda mer avhengig av teknologiske dingser og mobiler som sikkert er blitt innebygd i en ring eller ett smykke. Vi finner stadig opp nye saker og ting som mennesker rundt i verden ikke klarer å leve uten. Selv om alle fint har levd uten dem frem til nå.

Vi kommer sikkert ikke til å ha biler, i alle fall ikke som vi kjører selv. Det blir vel automatikkstyrte biler som barn kan kjøre fra 6 års alderen. Kanskje bilene også kan fly? Du kan bare si: ”Morn’a, jeg tar en tur til Paris”, også komme tilbake om kvelden. Fly og togselskapene kommer nok til å gå konkurs! Ingen vil gidde å ta et fly når de fleste har flygende biler?

Kanskje noen vil si man tar av når man tenker slik, men det er nok det som kommer til å skje, vi vil ta av. Kanskje ta av til månen? Ja, kanskje bo på månen! Romteknologien har nok forbedret seg og vanlige folk kan bygge seg ”hytter” i verdensrommet. Det ukjente mysteriet med universet og verdensrommet, blir til et feriested for jordens turister som ikke vet bedre. Vi må da finne opp noe som gjør at vi kan puste i verdensrommet, men det blir vel ikke noe problem for våre barn igjen. De fikser dette!

Ja, men barna må jo ha utdanning! Det kan jo også hende det er funnet opp en slags iq-pille, en pille du svelger ned med de andre pillene folk tar om morgenen. Dette som skulle være sunt, husker du? Ville det ikke vært rart med en 3-åring som har samme intelligens som en 40-åring? Nei, det hadde blitt for gale. De måtte nok ha gått på skoler.

Vi får nok nye bedrifter som nye kunnskapsrike mennesker starter opp. Store bedrifter som lager superbensin til våre nye flygende biler. De slipper nok ut enda mer røyk og farlige gasser enn vi gjør i dag. Jorden blir varmet opp av for mye CO2 og super bensin gasser. Kanskje en dag blir alt uttørket av for mye varme og utslipp fra alle selskaper som har en pipe som kan slippe ut farlig røyk. Ørkenen sprer seg over hele jorden og menneskene må finne oaser for å overleve. Havet stiger. Vannmangel blir ikke bare i Afrika og barnehageplasser, utdanning og eldreomsorg blir ikke et problem, alle må ta vare på seg selv. Vi tenker ikke lenger at alle må gjøre noe for at jorden skal fungere. Jorden er i ferd med å gå under.

Folk blir gal fordi de får for lite mat og ting å leve av. Nesten ingen kan tjene penger når ingen har nok energi til å gjøre arbeid. De gjenværende menneskene begynner å krige med de landene som har hamstret litt mat til sitt folk. Det blir krig og forferdelse. 3. verdenskrig blir kanskje til virkelighet, og siden ingen har mulighet til å lage nye våpen, blir den sannsynligvis utkjempet med jordklatter.

Vi burde fokusere mer på det vi har og hva vi i dag kan gjøre, for å få en bedre dag i morgen. Det er viktig å tenke på fremtiden når vi velger, eller kan dette få katastrofale følger.

Vi må passe på alle valg vi gjør og verdier vi har. Vi må passe på jorden vi har ellers vil det vel ende med at vi på jorden sitter igjen i et uttørket univers der vi spiser, drikker og lever generelt av stein, jord og oaser. All salaten vil vel visne og tunfisken dø ut, grandiosaen blir ikke lenger et alternativ. Det vil bli mørkere tider og folk vil føle at livet ikke har mye mening lenger!

Men så var det med de rette valgene. Jeg kikker ned på tunfisksalaten på frokostbordet. Vet den er bra for meg. Men har jeg lyst på den? Nei, jeg tar meg heller en enkel sjokolademuffins…