”En fars godhet er høyere en hyllene, en mors godhet er dypere en havet.” Slik lyder et Japansk ordtak. Og kanskje er det slik at foreldrene alltid skal beskytte og stille opp litt for mye? ”Jeg skal bare bort til en kamerat.” ”Jeg kan kjøre deg jeg” Lyder det ofte fra far eller mor. Greit nok det. Men da du virkelig trenger en bli til og kjøre deg, da kan de ikke. ”Har ikke tid” nei slik er typisk. Men foreldre har valgt og få barn, barn har ikke valg og få foreldre. Foreldrene skal stille opp. Gi barna tid med dere, ikke bare ting. Hvis jeg hadde vært pappa eller blir, så hadde nok jeg kjøpt en sykkel til barnet mitt, så de kunne ha syklet de 15-20 minuttene det tar og kjøre til denne kameraten. På 2000-tallet blir det kanskje nye transport midler med lavere aldersgrense, så de ”unge” kan ta seg fram uten sykkel eller mor eller far. I fremtiden blir kanskje utfordringen å få barna til og bruke kroppen. Også skaffe litt tekniske ting. Ta mobiltelefoner som eksempel. Foreldre kan kjøpe nye og fine og ikke minst dyre ting til seg selv, så spør barna om han kan kjøpe en mobil telefon til de. Da sier han kanskje ”nei det har vi økonomi til,” men dagen etter kommer han med en dyrere ting til seg selv. Utviklingen vil fortsette på 2000-tallet og dette tekniske blir det mye av. Og foreldre gir ”aldri” etter. Nei da ikke i det hele tatt. Ofte er det lett og snylte på foreldrene. Å si at de tar for lite hensyn til hva andre har er dumt. Et ordtak fra Fulbe sier ”snylteren elsker ikke sine foreldre?” men på en annen side får jo mange glede av og gi barna alt det de vil, sant nok. Jeg ville blitt glad for og gi barna ting, hvis jeg var pappa på 2000-tallet, ellers også. Et sted må grensen gå: Ofte kan det være et spørsmål om en advarsel skal gis eller ikke. Jeg mener at en sjanse til er greit.

Det er ofte at du hører: ”Gjør hva du vil” Eller hva? Nei da stort sett har alle foreldre sine grenser slik vil det fortsette å være på 2000-tallet også. Vi må vel også nevne noe om skole. Hvordan vil skolegangen arte seg for voksne og foreldre. Kanskje man har en datamaskin i stedet for ryggsekk med en hau bøker i. Bøker trengs ikke mer du får levert en pc ferdig med installerte bøker i. Ingen trenger å jobbe mer nå. Ja det hadde jo vært noe i nåtiden da. Dataopplæring trenger man. Foreldre må også lære IT. Hvis ikke kan man jo ikke hjelpe barna. ”Å, så fint” Hva har du gjort” kommer de til å spørre. Kult, trenger bare og gjøre tull. Foreldrene ser jo ikke forskjell allikevel. Kjekt det. Uff håper det blir lenge til. Bare surr med alt det. Se det foran deg: En 6 åring gutt som skal behandle en data. ”Det går nok bra.” Lekser blir det mindre av. Vår konklusjon av alt dette blir at mye forblir det samme som nå. Utfordringene blir kanskje ikke så store men at noe større blir det fordi alt av teknologi og skole forandrer seg. Enkelt og kort fortalt. Men vi sier igjen: Foreldrene har valg å få barn, barn har ikke valg å få foreldre. Tenk på det til dere blir foreldre. Det er vi som foreldre på 2000-tallet som da må ta ansvar og det er vi som foreldre på 2000-tallet som skal stille opp for barnet vi skaper.