Nå har det skjedd igjen!

Jeg sitter her og river meg selv i håret og banner inett til det spetakkelet som kalles PC.

Tror du ikke at den påstår at skjermen ikke er koblet til!

Jeg triver tak i webkameraet mitt og snur linsen mot skjermen og snakker truende til den fordømte boksen.

-se her din idiotiske hermetikkboks, skjermen er der og jeg kan lese den tullete beskjeden din, og det skal jeg si deg, jeg hadde ikke kunnet lese den hvis ikke skjermen hadde vært tilkoblet.

Men tror du det hjelper, ikke det grann.

 

Jeg kobler fra og kobler til og får en ny beskjed:

Programmet har utført en ulovlig handling og må avsluttes.

Dermed blir skjermen svart.

Men i alle dager!

Måpende blir jeg sittende og glo på den svarte skjermen.

 

Jeg starter maskinen en gang til, sitter og tvinner tommeltotter, jo da nå virker den.

Men ikke lenge, nå får jeg beskjed om at den ikke kan finne musen.

Hadde jeg bare fått tak i Bill Gates, jeg skulle ha revet ørene av datanissen en gang for alle.

Det var så mye greiere før, den gang man hadde skrivemaskin, den påstod aldri at den ikke eksisterte.

Jeg reinstallerer maskinen, det vil si at jeg forsøker på det, men maskinen godtar ikke gjenopprettings cdén.

 

Nå hiver jeg meg over supporttelefonen og klager min nød, og for meg er det et nederlag, jeg har gått IT akademiet og burde finne ut av dette selv.

Det er en dame i den andre enden.

Hun vil jeg skal gi henne mail adressen min slik at hun kan sende meg oppskrift på hvordan jeg skal gjøre dette.

- Hør her unge dame! Hvordan skal jeg få tak i den forbistrede mailen når jeg ikke har en maskin som fungerer!

Jeg formelig koker der jeg sitter, hørt sånt tøv!

 

Det blir stille i den andre enden, men så kommer det;

- Men har de bare en maskin da?

Jeg glor på et bestemt punkt i taket og teller fort til 10.

- Ja tenk det du! Jeg har mer enn nok med et spetakkel som lever sitt eget liv.

 

Det sukkes i den andre enden, og jeg er sikker på at hun himler med øynene.

- da kan jeg dessverre ikke hjelpe Dem.

Jeg smeller på røret og sender en melding til min kamerat som kommer sporensstrek og etter flere timer med banning og krangling med hardware og software, samt 14 kaffekopper delt på 2, så virker maskinen.

Hurra.

Men hvor lenge var Adam i paradis.

 

To dager senere gjorde programmet nok en ulovlig handling og måtte slås av, og jeg var på nippet til å ringe politiet, for dette programmet måtte arresteres slik som det holdt på.

Jeg slengte marerittet i søpla og kjøpte meg en mac, aldri mer Windows.