I dag ville jeg ha yoghurt til frokost. Kjøleskapets utvalg tillot meg ikke dette, så jeg måtte løpe ned til ICA nær, som ikke var så altfor nær, for å kjøpe nettopp yoghurt. Jeg hadde ikke mye tid, for om en halvtime skulle jeg på jobb, og jeg ville nødig komme i krangel med sjefen over forsentkomming. Jeg trasket inn og satte kursen rett mot meieriproduktene. Foran meg åpenbarte det seg et eldorado av yoghurttyper. Det var kanelyoghurter og sviskeyoghurter og stjernefruktyoghurter og alle slags type yoghurter du kan tenke deg. Jeg ble bare stående å måpe. Etter ti minutters grubling, endte jeg opp med å kjøpe Tines nye papaya-gulrot-stikkelsbæryoghurt, som jeg for øvrig måtte nyte i bilen på vei til jobben, og som for øvrig smakte dritt. Som om ikke dette var nok, måtte jeg prøve å forklare for sjefen min hvorfor jeg kom for sent. Det var bare å gi opp. Et i utgangspunktet simpelt hverdagsvalg, hadde gitt meg en usedvanlig dårlig start på dagen.

Jeg spurte meg selv: hvorfor kunne ikke ICA nær holde seg til tre varianter, slik at valget ble mye enklere for de som faktisk bare ville ha seg litt yoghurt? Det er det samme som da kona var gravid. En måned før termin fikk hun velge hvilket sykehus hun skulle føde på. Hun måtte da sette seg inn i hva de forskjellige sykehusene stod for, hvilke priser de hadde vunnet osv. osv. Hun brukte mye tid og krefter på dette, og bestemte seg tilslutt for Ullevål sykehus. Men så leste hun i Gravide over 30 at det var venteliste på Radiumhospitalet, og da brukte hun jammen meg enda mer tid og krefter på å søke seg over dit, for det måtte jo være bra!

Uten at jeg vet så altfor mye om norske sykehus’ standarder, vil jeg tro alle kunne gitt vesle Alf-Bjarte en trygg og god fødsel. Så hvorfor utsette gravide stressede kvinner for dette valget? Det samme gjelder yoghurten. De fleste yoghurter som slipper ut på markedet (kanskje bortsett fra papaya-gulrot-stikkelsbærsmaken) er gode nok! Så hvorfor selge disse 150 variantene og plage oss forbrukere?

Oppi alt dette her må jeg vell kanskje ta litt selvkritikk. Istedenfor å bruke ti minutter på å velge papayagulrotstikkelsbæryoghurten, kunne jeg vært besluttsom og brukt ti sekunder. Men jeg er overbevisst om at de fleste menneskehjerner fungerer slik at et valg ikke er fullkomment før vi har veid og vurdert alle alternativer. I alle fall gjør min det. Her i forrige uke fikk jeg svi for hjernens ubesluttsomhet. Bilen var på verksted, og jeg måtte gå til og fra jobb. Jeg ble stående å vurdere om jeg skulle ta snarveien gjennom naboens hage, eller går rundt. Jeg brukte så lang tid på å bestemme meg, at uansett hvilken vei jeg hadde valgt, hadde jeg spart tid i forhold til tiden jeg brukte på å bestemme meg. I dette tilfelle har jeg bare meg selv å skylde på. Naboen hadde ikke tilbutt meg hagen sin, så det var ene og alene meg selv som gjorde valget vanskelig!

Under eksistensialismen, fremmet Søren Kierkegaard sine tanker om nettopp det å ta valg. Mennesket skulle ta alle valg alvorlig. Vi skulle ta ansvar og velge selv. Helt ubevisst tror jeg mange mennesker følger Sørens ideologi, inkludert meg selv. Men det som skiller oss fra bevisste eksistensialister, er at vi tar alle hverdagslige valg dønn alvorlig. Jeg tviler på at Søren Kierkegaard satt seg ned og filosoferte og grublet over hva slags type kaffe han skulle bestille på kafé. Og mest sannsynlig han hadde så veldig mange å velge mellom heller. Heldige jævel. Men det jeg vil frem til er at vi moderne mennesker kanskje burde ta hverdagslige valg litt med en klype salt. Og heller ty til Kierkegaards metoder når vi skal ta valg som virkelig har noe å si for livet vårt!

Kanskje jeg skulle bli muslim. Rett og slett konvertere til Islam. Eller, i og med at jeg verken er jøde, kristen, buddhist eller hinduist, vil jeg ikke kalle det konvertere. Men heller starte. Kanskje jeg skal starte med Islam! Da kunne jeg ha en masse regler for hva jeg kunne gjøre, og ikke kunne gjøre. Hva jeg kunne velge, og hva jeg ikke kunne velge. På mange måter synes jeg det ser ganske enkelt ut å være muslim. Slippe unna mange av de valgene samfunnets hverdag krever av deg. For eksempel finnes det forskjellige matvarer man ikke kan spise, og dermed får man også færre alternativer når man skal handle i butikken. Jeg har flere ganger vært på nippet til å kjøpe meg Koranen, men som sagt tidligere veier og vurderer hjernen min alle sider av et valg, så det ender med at jeg finner ut at bacon er mer verdt for meg.

Det skal sies at vi er veldig heldige her i Norge. Vi mangler svært lite, og har svært mye! Jeg får litt dårlig samvittighet når jeg klager på at butikkene har for stort utvalg. Har man god tid, kan det jo være riktig gøy å gå rundt i en matvarebutikk å finne den perfekte yoghurten, eller den perfekte tannpastaen. På de lokale markedene i Malawi tviler jeg på at de i det hele tatt selger tannpasta, mens her i Norge er jeg sikker på at du kan bruke en ny type hver dag, i et helt liv! Da mener jeg vi bør tenke oss litte granne om. Istedenfor å skjemme oss selv bort, bør vi heller leve litt sparsomt og kanskje forenkle livene våre litt, sånn som muslimene.

Istedenfor å sette i gang ”Yoghurtvalget 09” slik at vi kan filtrere ut yoghurter vi ikke vil ha, tror jeg mer på at vi mennesker bevisstgjør oss selv når det kommer til hverdagslige valg. Vær bestemte og konkrete, og prøv å begrense alternativene våre. Valgets kval kveler flere nordmenn, og med mindre Norge skal ”muslimiseres” må samfunnet gjøre valg enklere for oss med tenkende hjerner. Kanskje jeg skal flytte til Malawi?

Kilder:

Forberedelseshefte