- Det er et spørsmål om valgmuligheter. Mulighetene til enten å velge en slags ”tilhørighet” eller en tilknytning til en nasjon, eller å velge å være kosmopolitt. En frihet der verken statsborgerskap eller dine foreldres blod vil ha noe å si for hvilket land du føler at du hører til, eller ha en innvirkning på din identitet. Det er altså snakk om en mulighet til å løsrive seg fra, og ikke begrense seg til verken den ene delen eller den andre. En verdensborger.

Vi ble alle født i den samme verden. En verden med hundrevis av land og nasjoner. At verden er delt opp som den er, ville jeg kalle å dele den opp i båser. Mennesker blir på denne måten ubevisst begrenset. Du har sikkert ikke tenkt så mye over det, men å kalle seg nasjonalist, eller si at man tilhører den og den nasjonen, synes jeg er å begrense seg selv. Om du kunne gitt deg selv muligheten til velge tilhørighet til et land, og å velge å være fri, og tenkt på et land som et sted blant hundre andre steder der du bare bodde, hva ville du ha valgt?

Så klart står det i passet ditt at statsborgerskapet ditt er norsk, svensk, tysk eller italiensk, for den saks skyld. Men hva har det å si om deg? Hva har det å si om din identitet? Den eneste nytten man kan ha av et statsborgerskap, mener jeg, er at man får flere rettigheter i det samfunnet det er snakk om, og det er også det et statsborgerskap innebærer. Det skulle da ikke av den grunn avgjøre hvor i verden du hørte til, eller forklare noe som helst om den du er.

Men så kommer det en bort til deg og sier at det er foreldrene dine som avgjør hvor du kommer fra. Og med det mener de antageligvis at det er fødselsstedet til foreldrene dine som avgjør hvor DU kommer fra.

La oss ta utgangspunkt i en jente som har en mor og en far som ble født og oppvokst i Italia. Begge foreldrene flyttet til Norge, og fødte dattera si der. Hva ville nasjonaliteten for denne jenta være? Hadde det vært statsborgerskapet som telte, eller hadde det vært blodet? Poenget mitt er at ingen av delene spiller noen rolle. Det hadde vært det samme om hun var norsk eller italiensk – både Norge og Italia er på den samme planeten – det vil si at vi alle er like! Da mener jeg ikke at personligheten vår er lik. Samfunnet og de personene du omgås i livet, er det som i stor grad avgjør hva som blir deg og hva som blir til meg, og det er en helt annen sak. Dette har med de fysiske omgivelsene å gjøre. Uansett om du ble til på den ene siden av jordkloden, eller den andre, er vi fortsatt fra det samme stedet – nettopp jorda, eller verden.

Det jeg prøver å si, er at folk må våkne litt, og lære seg å være åpne for verden. Istedenfor å spørre en hvor en kommer fra, kan en heller spørre noe liknende som ”Hvilket land føler du at du har mest tilknytning til?” Det ville være et mer reflektert og gjennomtenkt spørsmål, noe jeg håper de fleste ønsker å være – reflekterte og gjennomtenkte. Mennesker som er åpne for alle typer emner, vil også kunne forstå samfunnet mye bedre.