Nå er det jul igjen, og det har jeg gledet meg til helt siden august. Ikke så mye fordi det er så fint skiføre da, men fordi alle rett og slett blir i litt bedre humør da, eller blir de egentlig det? Det er i hvertfall det butikkene og salgsindustrien skal ha oss til å tro. Det egentlige faktum er at alle blir stressa i jula. De tenker på alt de må gjøre, og rekke og ikke minst skal alle være fornøyde. Ungen vil ha pepperkakehus, Mannen vil ha et perfekt juletre, samt store lysdekorasjoner, eller kansje velsmakende julekaker til kaffen. Svigermor er stadig innom for å se om du avholder tradisjonen med å lage minst syv sorter, og viss ikke, er hun snar ute med å jamre over dagens "slappe" og "utradisjonelle" samfunn, og hvor mye bedre det var i hennes tid, der hele kvinnegenerasjonen merket nøye av på kalenderen når det var jul, slik at de sammen kunne lære hverandre teknikker for å få kakene bedre, og triks for å få kaker sprøere. slik kunne de sammen få perfekte julekaker. Særlig viktig var det at ungjentene lærte seg å bake tidlig, slik at tradisjonen skulle videreføres. Så står de der, gamle å skrukkete og tygger og gnafser med de få tenne de har igjen og peker ut hva som kunn vært bedre, og krøller tungen etter å finne eventuelle smakfeil, eller om det har lurt seg nye inngredienser inn i oppskriften, og skrekk og gru hvis det måtte være tilfelle!!

Det er mye pessimistisk man kan trekke frem ved jula, noe som passer negative folk, og de som liker å ha noe å klage på utmerket. De legger ut i det vide og brede om at: "det er mye stress", "man må bruke mye penger". "Man må bake, og styre med kompliserte oppskrifter på kjøkkenet", og her nytter det ikke med lasagne, eller langpanne fra toro! Det forventes at du til all tid oppfører deg generøs og grei "siden det er jul", noe planfadder og røde kors liker å spille på. og også skal du tenke religion, for de som er kristne da! Man skal blandt annet tenne lys og helst nynne julesanger, men hvem er det egentlig under utallige utpakkede gaver, og en haug med papir, eller over julebordet med mange deilige kaker, som tenker på at man feirer jesus fødselsdag?? Ikke mange tipper jeg. Det er bare noe vi av og til blir minnet på i enkelte sanger eller av kirkens avis der de ber deg på kirkekaffe eller en "storslått" julekonsert.

Men så har man de positive sjelene, som meg, ikke at jeg er positiv 247, men jeg har en tendens til å bli ekstra glad når jeg står opp og møtes med en liten sjokoladebit og kansje litt varm gløgg. Jeg liker når julebrusen kommer tilbake og når nidars marsipan ligger godt plantet i hyllene, selv om jeg ikke engang liker marsipan. Jeg fryder meg over gatelysene som blir hengt opp, selv om jeg har sett dem hvert år siden jeg flyttet hit. Det er jo morsomt å se hva butikkene kommer med som årets "julemote" og i tillegg "nyttårs antrekk". Kanskje er det unødvendig med flere nye plagg, de havner nok innerst i skapet de også, for så å ligge der til det blir mote igjen 20 år senere, men det er da mye artigere å sitte på julaften med nye plagg i stedet for de gamle fillene som visstnok har "krympet" siden forrige jul. Da er det mye lettere å skylde på den gamle bråkete vaskemaskinen som "ødelegger" alle plaggene dine og gjør den blasse, trange og rue, istedet for å inrømme at jula har nok vart lengre enn påske for din del.

Det jeg dog liker best med jul, er at når du forlater huset en kald desembermorgen og du småløper ned mot bussen, dette gjelder da de som ikke må stå ute i 20 minutter og skrape og koste og ikke minst få start på bilen, alt fordi de ikke "gadd" å rygge bilen i garasjen i går kveld siden det var så kaldt og de ville ikke gå hele veien fra garasjen å til inngangsdøren. Vi har også de som sitter over gløggkoppen å sier, nei så ble det ikke garasje i år heller, ettersom planene deres ved å ringe en snekker aldri kom lengre enn til en samtale over frokostbordet. "...men vi hadde tenkt"- prinsippet. Altså tilbake til min nokså typiske morgen.

Det fine med denne morgenen er at allt er stille, der er som at når snøen daler ned, legger den seg som et "glava isolasjons teppe" over alle og allt i byen, og det blir stille. Denne stillheten kan du finne en slik morgen, eller etter klokken 5, da alle er kommet hjem og befinner seg langstrakt utover sofaen, eller forran den endte episoden av "Friends". Og denne stillheten er ganske deilig. Ingen barn som spiller fotball i hagen kl sju om morgenen, ingen nabo som klipper plenen med sin ekstremt høylytte gressklipper, ingen avisselgere som har pløyd seg gjennom snøen, ikke engang kråkene er like aktive nå lengre. Den eneste som du ønsket kunne ha stått opp og kommet seg på jobb, er "brøyteplogmannen", som har en tendens til å brøyte først akkurat når du har kommet deg å jobb, eller skole. Dersom du er en av disse rastløse personene, som ikke kan finne nok å fordrive førjulstiden med, siden du er ferdig med årets juleinnkjøp, kakebaking og årets kvote med julekort(kansje er du en slik "fru lund"), ja da kan du bare oppsøke kjøpesentrene, som til og med har døgnåpent enkelte steder. Nei der blir det nok aldri stille, ikke før folk går lei å bruke penger og heller vil konsentrere seg om det som kritikerne mener er "viktig" med jul: samhold i familien, glede og uendelige timer med kirkevandring. De fleste nikker nok til disse "bedreviterne" og sier seg enige, samtig som de står med fullstappede handleposer i hendene, og undrer om de skal kjøpe en ipod eller en ny playstation til ungen. Det hadde nok ikke skadet oss å gå i kirken en gang i ny og ne nei, det er bare det at man heller prioriterer en helaften med klassikere på tv, som "tre nøtter til askepott" og kansje "Grevinnen og butleren". Men nå skal jeg ikke dømme noen, jeg er ikke noen fast kirkegjenger jeg heller, men jeg vil bare ønske dere en riktig god, stressende og ikke minst stille jul.

Så god jul alle pessimister og dere andre!!