Okey, det må seiast fyrst som sist: forskarane gjer ein god jobb. Men eg må seie meg absolutt lei av fenomenet genmanipulering. Når blei det utruleg interessant å fikle med normale, oppegåande menneske sine dna. Dette med genmanipulering av dyr (og av menneska og, om forskarane får det som dei vil...) må seiast å vere ein rein risikosport. Eg seier det ein gong til: RISIKOSPORT. (Berre så eg var heilt sikker på at alle fekk det med seg.)

Dei fleste som driv med dette, meiner at det å drive med genmanipulering kan forandre verda på eit eller anna vis. Enten er det å få dyr som har kjøt på beina (som oksar) til å få enda meir kjøt på beina, slik at vi kan, med eit rått glis om munnen, ta livet av dei for å ”få (meir) mat på bordet.” Det finst og dei som er såpass frelste av dette til å seie og meine at ”Dette kan endre verda drastisk. Blant anna kan vi få slutt på verdshungeren i Afrika ved å gi dei noko av kjøtet vi ikkje klarer å glefse i oss slik at vi blir enda feitare enn det vi allereie er.” Lite sannsynlig. Kan vi bli enda feitare enn det vi er i dag?

Dette var ei lita avsporing, men nok er nok, uansett korleis du ser på det: Naturen vil garantert ikkje at vi skal klusse meir med skaparverket enn det vi allereie har gjort. For, som eg såg ein eller annan plass: Tenk om naturen oppførte seg slik som vi gjorde med den...