Homofiliens historie

Homofili  har etter hvert blitt mer og mer akseptert, steg for steg. Tidligere var jo homoseksualitet helt ulovelig, og de som bedrev det ble sett på som kriminelle, men i 1972, for nøyaktig 37 år siden, ble paragraf 213 opphevet og homofili ble lovlig. Likevel tok det lang tid for mange å venne seg til dette, spesielt for mennesker som var påvirket av noen type religioner, for eksempel kristendommen, islam osv. 21 år etter paragraf 213 ble opphevet fikk homofile også retten til å gifte seg borgelig, eller inngå partnerskap som det så fint heter, og 6. August 1993 ble det første partnerskap inngått i Oslo Rådhus. Den siste lovendringen som angår homofile er ekteskapsloven. Nå har vi felles ekteskapslov som også gjelder for likekjønnede ektepar. Dette innebærer at de også kan gifte seg i kirken. Kirken har rett til å vie parene, men ikke plikt.

 

Homofilidebatten

Spørsmålene om homofili har vært omdiskutert i mange år.

En påstand i homofilidebatten er at homofile ikke har noen naturlig funksjon hva angår barneproduksjon, og derfor må altså homofili være unaturlig. Denne påstanden stiller jeg meg kritisk til. Homofile er jo i bunn og grunn helt vanlige menn og kvinner med evnen til å produsere barn, akkurat som heterofile menn og kvinner. Det homofile ikke kan er å produsere barn med hverandre, men er det virkelig sånn at homofili skal baseres på om de har noen naturlige funksjoner, og hvorvidt de kan få barn eller ikke? Etter min mening er dette et veldig svakt argument.

 

Her er et sitat fra ”Helisala” på www.vgd.no som jeg stiller meg positiv til:

 

”Heterofili handler om kjærlighet, homofili handler også om kjærlighet. Alt er kjærlighet! Kjærlighet er naturlig!

 

Og hvorfor skal ikke kjærlighet være normalt? Det er vi, samfunnet, som bestemmer hva slags bivirkninger det vil bli for et barn å vokse opp med to fedre eller to mødre. Det er vi som bestemmer hvor vanskelig vi skal gjøre det for våre medmennesker, våre kjærlighetssøkende medmennesker. Hvem er vi som skal sitte som overdommere og bestemme at homofili ikke er akseptabelt? Hvem er vi til å påberope oss en slik rolle?

En får væra som en er når'n itte vart som en sku! Inni er vi like både je å du.”

 

Kirkesynet

Da mange fortsatt er kritiske og negative til homoseksualitet gjør dette det vanskelig for de personene dette gjelder. Det blir kanskje vanskeligere å ”komme ut av skapet”, vanskeligere å snakke om legningen sin osv. Alt dette er kanskje ekstra vanskelig hvis du er homofil og kristen, siden veldig mange kristne er fortsatt helt imot homofili. Argumentene deres lander ofte på at Gud skapte Adam og Eva, og gjorde at de kunne formere seg. Men hva om Gud hadde skapt Adam- en og Adam- to, og på en eller annen forunderlig måte gjort at de kunne formere seg? Da ville jo to menn vært helt normalt, og mann og dame ville vært det bildet som ikke virket riktig.

 

“BEING GAY IS NOT A CHOICE” Står det på side 160 I Forsøk og Fakta.

Man kan ikke velge sin egen legning, eller sine egne følelser. Noen mener man blir født homofil, andre mener at det kan være miljøet som påvirker. Forskere har prøvd å komme til bunns i dette, men så langt uten hell. Det fins enda ingen vitenskapelig bevist årsak til at folk er eller blir homofile. Det kan for eksempel være en venn, som en blir bedre og bedre kjent med, og etter hvert kan det kanskje dukke opp følelser som ingen vet hvor kommer fra. Mange, og kanskje de fleste homofile har godtatt sin legning, men det finnes også noen som føler at ens legning er ens verste fiende, og i noen tilfeller har det skjedd at det har endt med selvmord.

 

 

Kilder:

http://www.llh.no/?module=Articles;action=Article.publicShow;ID=4064

http://vgd.no/helse-sex-og-livsstil/samliv-generelt/tema/1502521/tittel/hvorfor-forherliger-noen-homofili

http://no.wikipedia.org/wiki/Likekj%C3%B8nnede_par_som_adoptivforeldre