Viser til Solfrid Osflatens innlegg i Østlendingen tirsdag 6. juni hvor hun priser verdien av, som hun så fint kaller det, "real juling for ikke å høre etter hva foreldrene vil".

Syns dette innlegget er rett og slett selvmotsigende; for det første skal barna lære godhet og respekt, for det andre skal de bli slått for ikke å være enig med foreldrene. Jeg tror vi lærer respekt ved å bli vist respekt, også, eller kanskje spesielt, fra foreldrene våre. Å banke opp noen er absolutt ikke respektfullt! En bedre løsning vil være å være et godt eksempel og demonstrere at vold ikke løser konflikter (det kan ikke stikkes under en krakk at juling i høyeste grad er vold), heller gjør dem større. Da kan man sette seg ned med barna, høre deres mening og snakke åpent med dem. Det er viktig at barna lærer å tenke over om det de gjør er rett eller galt. Da må de få en forsåelse av hvorfor noen ting kan skade andre. Juling er ikke noe hjelpemiddel for dette. Når barna blir jult opp forstår de ikke hvorfor det de gjorde var galt; kun at de blir slått for det.

Det er viktig å huske på at noen foreldre ikke tenker på barnas beste, og om juling ville blitt allment akseptert ville tilværelsen til barna deres bli om mulig et enda større mareritt.

Du sier det vil oppstå en helt annen kommunikasjon mellom foreldre og barn etter at barna har fått straff for å mene noe annet enn foreldrene. Dette må vel bli kommunikasjon basert på frykt?

Jeg har aldri blitt banket opp av foreldrene mine, noe jeg er veldig glad for, og vi har en god kommunikasjon basert på respekt og kjærlighet, ikke redsel. De har tatt meg alvorlig og lyttet til meg, og jeg tør påstå at de har oppdratt meg bra. De som står meg nærmest og skal være gode forbilder for meg har aldri slått meg, men det har da blitt menneske av meg óg!