Innlegget dette innlegget er svar på står til slutt.

Først må jeg få spøre om dette innlegget egentlig strider mot Bibelen, både for bokstavtolkere (og sikkert liberale også)? Det er forskjell på dødsriket og helvete (eller pinestedet, helvete er et ord som ikke bør brukes fordi det minner bare om middelaldersk/katolsk-helvetesinferno-bilde (puh langt ord) )... på gresk brukes jo to ord: Gehenna (helvete) og Hades (dødsriket). Dødsriket er jo hvor en venter på at Jesus skal komme tilbake, mens ”Helvete” er pinestedet en (eventuelt) kommer til.

Jeg synes også at slike innlegg bare virker mot sin hensikt. vi må huske at Jesus ikke forkynte: Helvete er nær - skynd dere og tro!", men i stedet: "Guds rike er nær, omvend dere!" OG DET ER EN VESENTLIG FORSKJELL.

En må passe seg som kristen for å sette seg selv som dommer. kun Gud dømmer oss, og slik skremselspropaganda hører ikke hjemme noen plass. det er Guds kjærlighet som er det sentrale i Kristendommen (altså NT), ikke Guds vrede (som kan sies å høre hjemme i GT). For å sitere Rom kap 7, vers 6:

"Men nå er vi løst fra loven, vi er døde fra det som bandt oss. Derfor tjener vi Gud i et nytt liv i Ånden, og ikke i det gamle, etter bokstaven"

Det er evangeliet (Ånden) som må gå først, fordi det er det som frelser.

Så over til det originale spørsmålet: Om evig pine finnes. Her er noen argumenter mot evig pine. Disse argumentene betyr ikke nødvendigvis at alle blir frelst (apokatastasi), men kan være en midlertidlig straff, eller at "de ugudelige" tilintetgjøres (anhilasjon).

(personlig skal jeg si at jeg er langt fra noen tilhenger av radikal liberalteologi a la tidlig Schjeldrup og Albert Schweizer som fornekter tonaturlæra og treenigheten). Her er uansett noen argumenter mot evig pine:

Kan Gud være fullkommen og vis om "de fortapte" skal eksistere i evig fiedeskap med Ham?

Er det ikke utenkelig at den kjærlige, overlegne og rettferdige Gud skulle kunne pine sune underlegne motstandere i all avighet (spørsmål: ER Gud rettferdig i Kristendommen?)

Om vi tror på predestinasjon, Når Gud på forhånd har sett om en person vil bli fordømt på dommens dag, hvordan kan han som er kjærlighet skape denne personen til evig lidelse?

"Tanken om en evig pine er uforenlig med saligheten, både Guds, englers og menneskers salighet. Hvordan skulle et barmhjertig og medfølende vesen føle seg salig i sin Himmel, mens helvete var fylt av djevler og mennesker som pines for evig?" -Kristian Schjelderup

Eller bedre formulert (Einar Edwin): "For at de frelstes salighet skal forenes med de fordømtes pine, forutsetter det at de salige enten ikke vet noe om pinen, eller at saligheten er TOTALT EGOISTISK FØLELSESLØSHET!"

Pine ender med døden, og evig forutsetter at Gud "fornyer" personen for at ha neller hun skal pines. Dette er ikke en kjærlig Gud. (men vi vet ikke om denne fornyelsen må skje på en ikkejordisk plass…)

På jorda kan pine føre til selvbestemmelse, anger og omvendelse, men for den _evig fordømte_ finnes ikke disse mulighetene. Da blir den eneste hensikten en guddommelig demonstrasjon KUN OVENFOR DE SOM ER DØDE (de levende på jorda veit jo ikke om pinen finnes eller ikke). Dette bevitner heller ikke om en kjærlig Gud.

Jeg vil tilslutt snakke om historisk-kritisk forskning når det gjelder dette. Det infernomutiske Helvete kom for øvrig inn i Kristendommen i Middelalderen.

Forskere mener også at selve forestillingen om Helvete kom inn i senjødedom fra Persia (for øvrig ca samtidig som monoteismen kom inn i Jødedommen). Og siden Jesus var 100% menneske var han kanskje like påvirkelig for samtida som andre mennesker?

Når det gjelder historisk-kritiskhet, så kan vi også se på atapokatastasi (troen på at alle blir frelst tilslutt), eksisterer kun hos Paulus, og om en ser på ham KUN som en teolog (at det ikke har vært noen verbalinspirasjon i alle fall), så stammer apokatastasien kun fra mennesker, og ikke fra Gud/Jesus.

Tilslutt (nummer to) må være at dette er ikke noe folk blir enige om, fordi det etter min mening ikke finnes én teologi i Bibelen, iallefall ikke i NT. (jfr pluralistisk teologi, feks Ernst Käsemann - elev av Rudolf Bultmann).

(Dette er innlegget innlegget er ment som et svar på. Det skal visstnok være en sann historie:)

En dag sovnet en kvinne ved navn Louise av i sin seng og drømte en delt drøm.
Hun drømte at noen i helvete skrev et brev til henne, som skulle bli levert til henne av en budbringer.
Budbringeren passerte mellom ild og svovelsjøen i helvete, og fant veien som ledet ham ut til verden.

Louise drømte at budbringeren gikk til hennes hus og kom inn og vekket Louise mildt, men bestemt.
Han gav henne budskapet og sa bare at en venn hadde skrevet det til henne fra helvete.
Med skjelvende hender tok Louise (i drømmen) mot brevet og leste det.

I norsk oversettelse lød det så :

Min venn
Jeg står innfor dommen nå
og føler at du har skyld for det.
På jorden vandret jeg dag for dag med deg
og aldri pekte du på veien.
Du kjente Herren i sannhet og herlighet,
men aldri fortalte du om Ham
Min kunnskap da var da veldig svak,
men du kunne ha ledet meg trygt til Ham.
Selv om vi levde sammen på jorden,
fortalte du meg aldri om den nye fødsel
og nå står jeg på denne dag fordømt,
fordi du ikke snakket om Ham
Du lærte meg mange ting; det er sant.
Jeg kalte deg venn og stolte på deg.
Men jeg har erfart at det er for sent
Du kunne ha spart meg for denne skjebnen.
Vi gikk sammen om dagen og pratet om kvelden,
og allikevel viste du meg ikke lyset.
Du lot meg leve og elske og dø
Du visste at jeg aldri ville leve der oppe.
Ja, jeg kalte deg en venn i mitt livet
og stolte på deg i strid og glede.
Og når som jeg er kommet til veis ende
kan jeg ikke kalle deg "min venn".
Marsha

Etter å ha lest brevet våknet Louise.
Enda var drømmen så virkelig i hennes sinn, at det rant store dråper av svette fra hennes kropp.
Hun sverget på at hun fremdeles kunne føle den skarpe lukten av røk og svovel i sitt rom.
Mens hun gransket meningen med drømmen, erkjente hun at hun som kristen hadde sviktet sin plikt om å gå ut til hele verden og forkynne evangeliet.

Mens hun tenkte på det, lovte hun seg selv at neste dag,
ville hun ringe Marsha og invitere henne med seg til kirken.
Neste morgen ringte hun Marsha og dette var samtalen :
" Bill, er Marsha der?"
"Louise, viste du det ikke?"
"Nei, Bill hva da?"
"Marsha ble drept i går kveld i en bilulykke.
Jeg trodde du visste det?"

Forfatter ukjent

Når jeg sier til den ugudelige :
Du skal visselig dø,
og du ikke advarer ham
og ikke taler og advarer den ugudelige
for hans ugudelige ferd for å holde ham i live,
da skal han, den ugudelige,
dø for sin misgjernings skyld,
men hans blod vil jeg kreve av din hånd."
Esekiel 3:18

Be synderens bønn nå.
Jeg ber deg inderlig om å ta imot Jesus i ditt hjerte.
Be denne bønnen til frelse for din sjel!
Du kan bli frelst akkurat nå.

"Herre Jesus, tilgi meg mine synder.
Rens meg i ditt dyrebare blod nå.
Jeg vil leve for deg resten av mitt liv.
Takk Jesus, for at du elsker meg og tilgir alle mine synder.
Amen"