Leserinnleg til J.N.Rønningens ”mobilens makt”.

Her en dag forleden leste jeg noe som virkelig var en tankevekker. En mann ved navn Jon N. Rønning skrev om en tikkende, farefull bombe som vi på dagligtale kaller mobiltelefon. Hans synspunkter var mange og gode, og fikk de få hjernecellene jeg har fått utdelt til å jobbe overtid, var det virkelig noe i at denne mobilen ikke var så veldig god for det sosiale samværet som vi alle er så opptatt av, nei heller kanskje motsatt? Jeg låg og tenkte på dette en natt, og de stakkars hjernecellene min fikk virkelig kjørt seg, for jeg falt ikke til ro med noen av konklusjonene jeg fikk arbeidet frem. Kanskje ville det bare være best å kvitte seg med denne mobiltelefonen? Men på den andre side er det jo godt og av og til få et venlig ord fra en venn, eller avtale et møte med gamle kjente. Nei, jeg var veldig forvirret og hadde mange tanker og maninger jeg ikke helt greide og sotere. For å få sotert disse tankene har jeg for å både hjelpe meg selv og andre skrevet et leserinnlegg der jeg tar for meg denne mannens tanker og synspunkter og skriver hva jeg selv mener om det.

Som en innledning sier Rønnningen at hans hverdag ble totalt forandret da han mistet SIM-kortet til denne mobilen og at dette forandret hverdagen så til de grader positivt. Jeg må si meg meget uenig i dette utsagnet. Jeg har selv vært i afrika i en måned der det var null dekning, og jeg vil si det var en mangel for meg og ikke kunne holde kontakt med omverdenen. Selvfølgelig fikk jeg lest endel av bøkene som nesten har støvet ned i en ikke altfor brukt bokhylle, men jeg følte allikevel at trangen etter å holde kontakten med venner og kjente gjorde meg deprimert og i så dårlig humør at jeg mesteparten av tiden ikke greide og sette meg ned for å lese. Jeg følte meg rett og slett utenfor! I dag er det slik at det verken er brev eller telegrafi man bruker som konmunikasjonsmiddel når personen er utenfor talevidde, nei det er denne lille bøllen mobilen! Det andre er ut, skal man være ”inn” og ha noe som helst kontakt med venner må det gå igjenom mobilen. Med andre ord, mobilen har enorm makt, men uten den blir du også utenfor i vennefloken. Jeg kan derfor være enig i rønningens utsagn om at mobilen er noe av det dummeste som er laget, men det er for sent og gjøre noe med det nå, man må rett og slett vente på at mobil er ”ut” før man kan fjerne denne pipedingsen som bare prøver å få oppmerksomheten din til alle tider!

”Mobilens konsept og ide er at man aldri skal kunne være alene, at man skal kunne nås overalt” fortsetter han. Dette er mobilens uofisielle hovedregel. Man skal ALDRI være i fred, men til alle tider spent på om det skjer noe med mobilen som til alle tider ligger i bukselommen. Rønningen, veldig bra sagt, for det er akuratt det jeg og mener. Kanskje skulle man legge fra seg mobilen en time til dagen, kun for å få litt fred? Men da kommer jo igjen den følelsen av å være usivilisert. Min mening er at man må finne en balansegang mellom det å til alle tider være tilgjengelig, og det å få litt fred fra omverdenen. For faktum er det at alle trenger fred av og til, selv den mest ”inn” og ”populære” i gjengen. Det som også både overasker, men også skuffer meg, er foreldrenes likegyldighet ovenfor dette tema. Hva tenker foreldrene med når de gir syvåringer mobil. Har hjernecellene deres gått i dvale? Det seier jo seg selv at en syvåring med mobil vil bety problemer for både han og hans omgangskrets. Har først en syvåring i en klasse fått mobil, kan jeg love deg at mobil vil være et aktuelt og ”hot” tema i de andre klassevennene s hjem i lang tid fremover. Slike foreldre bør ta til fornuft og verfall vente med og gi ungene mobil til ungdomstiden kaller på døren. Det er det beste for både barna selv og deres omgangskrets.

Som en avsluttning oppfordrer Rønningen deg til å dra ut tv-en, legge fra deg mobilen og heller stå og stirre i veggen et par timer, for å se hva som skjer. Det sier seg jo selv at du etter vært finner på andre ting som f.eks. setter deg ned for å lese eller går deg en tur kroppen din har savnet i årevis, og i og for seg vil jeg i bunn og grunn også oppfordre folk til dette. Men det jeg mener er rett av deg å gjøre med mobilen og dens enorme makt er rett og slett å gi etter. Ta med deg mobilen på skolen og på daten, men for all del, ta deg noen mobilfrie timer midt på dagen, det har du veldig godt av. Det bygger deg opp til å ikke være så avhenging av mobilen samt det er godt for kroppen og av og til slappe istedenfor å la mobilen dra vekk freden med piping og ubevist speningsterror!