Hvorfor er det galt av terrorister å drepe uskyldige sivile, mens for amerikanerne er det fullt akseptabelt. Dette er et spørsmål en kan stille seg selv. Etter 11. september 2001 har USA drevet heksejakt på terrorister. De sier selv at de skal utrydde terrorismen, og at de er i ferd med å bryte ned det store terrornettverket Al Qaida. Men går det egentlig an å utrydde terrorismen, og har kampen i det hele tatt ført til mindre terrorisme? Hvis en ser objektivt på dette så tror jeg nok de aller fleste vil komme fram til at svaret er et rungende NEI. Det nytter ikke å bekjempe terrorisme. Jeg tror bare USA skaper grobunn for ny rekruttering av terrorister.

Det døde rundt om tre tusen amerikanere 11. september, men mye tyder på at langt flere sivile har dødd i USA sin kamp mot terror i Afghanistan, og Irak. En kan alltids komme med argumentet at det alltid vil gå sivile liv til spille i en krig, men hva har USA egentlig oppnådd med disse krigene? Det er riktig at det i begge landa var et grusomt regime, men jeg tror neppe det er blitt så mye bedre. Så hvem kan egentlig stå i mot USA sin maktsyke. Ingen, slik situasjonen er i dag vil jeg si. USA kan nærmest gjøre akkurat som de vil, uten at noen kan si noe på det. Det spiller ingen rolle hva andre mener, presidenten i USA er nærmest blitt Gud. FN hadde tidligere ganske stor innflytelse i den internasjonale politikken, men blir nå regelrett ignorert av den eneste supermakten vi har igjen. Nemlig USA med sin maktsyke president Bush i spissen. Det beste eksempelet på USA sin egenrådighet kan vi se med tanke på Irak-konflikten. Uten FN sitt samtykke gikk USA og britene til krig, selv om alt tydet på at Irak ikke hadde masseødeleggelsesvåpen, og dermed ikke var noen trussel mot vesten.

Jeg vil nå ta en liten gjennomgang av krigen, eller frigjøringen som de selv kaller det av Irak, og nå forsøket på å gjenoppbygge landet. Personlig kan jeg ikke skjønne hvor lite gjennomtenkt krigen har vært. Jeg mener det har vært en eneste stor fiasko, akkurat slik som sist gang britene invaderte Irak. Det er mange likhetstrekk mellom de to. De kom begge som frigjørere, og forventet å bli tatt imot med åpne armer, og akkurat som sist går det rett i dass. De sies at en lærer av historien, men ironisk nok har historiske feilgrep en egen evne til å gjenta seg. Mye av grunnen til at frigjøringene av Irak ikke har gått så bra er nok på grunn av den sammensatte befolkningen.

Nesten hver dag blir mennesker drept i Irak, det har riktignok blitt mindre angrep på vestlige styrker, men angrepene mot irakere som samarbeider med USA har økt betraktelig. Jeg tror Saddam planla denne geriljakrigen lenge før koalisjonsstyrken inntok Bagdad. Han gjemte bevist unna en hel masse våpen for å drive geriljakrig etter at de hadde inntatt landet. USA kan prøve så mye de bare vil, men jeg er ganske så sikker på at de aldri vil klare å skape fred, og demokrati i dette landet. Hvis vi ser på de andre landene i denne regionen, så ser vi at det eneste landet som har et ordentlig demokrati er Israel. Det nytter ikke å bygge opp et vestlig demokrati i Irak, og de trenger i hvert fall ikke USA sin hjelp til dette. De fleste irakere er glad for at tyrannen Saddam er borte, men de vil ikke bli styrt av noen utlendinger. Geriljakrigen vil bare fortsette og fortsette, mens irakerne blir stadig mer utålmodige. Vi ser at det ikke er noen fremgang i gjenoppbyggingen av landet, og de fleste hjelpeorganisasjoner er nå trukket seg ut av landet på grunn av sikkerheten. Terroristene har bevist angrepet hjelpeorganisasjoner for å forhindre en utvikling i landet. Terroristene ønsker å gjøre alt for at amerikanerne ikke skal lykkes, og jeg tror terroristene kommer til å klare dette. Selv om Mr. Bush sier at de ikke vil trekke seg ut av Irak før de har fått orden på landet, så kommer de nok etter hvert til å bli tvinga til dette. Jeg tror neppe de kan tåle den tilstanden som nå er i Irak over en lengre periode, og det vises ingen tegn på at trenden skal snu.

Det nytter ikke å kjempe mot  geriljaen, vi ser hvordan det gikk med USA i Vietnam. Selv om amerikanerne i utgangspunktet var overlegne, ble de etter hvert tvunget til å gi seg. Akkurat likt var det for Sovjet på 80-tallet da de skulle innvadere Afghanistan. Afghanerne kjempet hardt imot, riktignok med god støtte fra USA, som på tradisjonelt vis tok parti med sin fiendes fiende. Ganske ironisk ikke sant. USA bygde opp Taliban, som det senere skulle vise seg behandlet borgerne sine på en lite fin måte, for å si det på den pene måten. USA måtte senere knuse dette regime, som de selv var med på å bygge opp fordi det hadde forbindelse til terrornettverket Al Qaida som de mener sto bak 11.september. Etter at de hadde lett etter lederen av Al  Qaida, Osama Bin Laden og ikke fant han noe sted, stikker de ifra regningen. Mye mer lønnsomt å overlate gjenoppbyggingen til FN, og Europa.

Så hvorfor gjør USA akkurat slik de vil, uten å ta hensyn. Svaret er enkelt. De har muligheten til dette, så hvorfor ikke bruke den. Alle andre stormakter opp igjennom tidene har gjort det samme. Britene regjerte store deler av verden i 200 år med lite hensyn til andre folk. Jeg mener makt er det farligste som finnes, jo mer en får av det, desto mer vil en ha.