Sommeren kom og sommeren gikk, og vi fulgte med og brukte den på ulike vis.

Nå er det høst og hvordan sommeren artet seg er minner vi alle har med oss.

Jeg for min del nøt den uten alkohol, men med mye hygge, -- andre nøt den med litt alkohol og mye hygge,

Atter andre nøt den ikke, de opplevde sommeren som en orgie av fyll og uhygge, eller rettere; fyll, bråk og spetakkel. En slik tilstand for en med alkoholproblemer -- eller alkoholiker, har ikke bare et offer; deres familier og nærmeste blir ufrivillig og skånselsløst dradd inn i situasjonen på ulike vis, Spesielt følelsesmessig – psykisk som fysikk setter det sine negative spor.

Det er et faktum at mange av oss mennesker ikke tåler å drikke alkohol; og…….. jeg er en av dem. Jeg er altså alkoholiker, men heldigvis en tørrlagt alkoholiker.

Det tok meg mange år å forstå eller riktigere; Å erkjenne at jeg har en sykdom som heter alkoholisme og som jeg kan holde i sjakk ved å holde meg unna alkohol. Eller som vi sier : LA DEN FØRSTE DRINKEN STÅ.

Det er faktisk lettere sagt enn gjort, man kan selvsagt mer eller mindre forstå det sånn rent intellektuelt og feie det vekk, men erkjennelsen sitter for de fleste ganske langt inne, og en alkoholiker blir oftest en løgner av rang og en manipulasjonens mester.

Først etter at flasken er satt bort og tilfriskningen begynner skjønner man at det største offeret for løgnene og manipulering faktisk er en selv……..

Jeg kan selvsagt kun snakke ut fra meg selv og mine erfaringer, og foregående avsnitt passer som hånd i hanske til meg, men jeg vet også ut fra tallløse samtaler med andre både ”våte” og tørrlagte alkoholikere, at det faktisk nesten er en fellesnevner for mennesker med denne lidelsen, helt uavhengig av kjønn, sosial tilhørighet eller andre parametere.

Alkoholisme er kanskje den sykdommen som selv ikke spesialister kan få deg til å erkjenne at du har.

Kommer du til legen din og han etter undersøkelsen sier at du lider av astma.- migrene, dårlig hjerte, kreft eller hva som helst så vil du akseptere det og ta konsekvensen av det, om det kanskje er aldri så hardt.

Om legen din derimot sier at du har et alkoholproblem evt er alkoholiker vil man normalt stritte imot og kanskje endog skifte lege for å unngå slike ”utidige, grunnløse beskyldninger”.

Det er noe av det paradoksale med alkoholismens vesen. Benektelsen…  den sitter der som en hard kjerne, dypt inne og benektelsen forsetter selv om alle andre ser at det går utfor bakke med deg.

Det finnes endog mange tilfeller av at benektelsen for sykdommen alkoholisme er så stor at man har drukket seg i en tidlig grav uten noensinne å slippe taket på illusjonen om at man ikke har et alkoholproblem.

Finnes det noe botemiddel mot dette ?

Ja, i alle fall når man endelig har innsett at man har et problem man må gjøre noe med og har et oppriktig ønske om å slutte å drikke.

Selv bruker jeg fellesskapet Anonyme Alkoholiker, eller bare AA, som i Kragerø faktisk har to grupper som har hvert sitt ukentlig møte. På tirsdag og onsdag.

Begge disse gruppene nå’s lett på kontaktelefon 99 23 20 39

Ellers finnes det grupper i alle nabobyene både i øst og vest, (Vi er jo et verdensomspennende fellesskap som baserer seg på autonome grupper i by og bygd ). Vil også nevne at vi er selvhjulpne med egne bidrag, ikke tilsluttet noen sekt, relgiøse eller politiske organisasjoner. Kort sagt; vi har ett felles mål og det er å holde oss edru og hjelpe andre alkoholikere til edruskap

Så om noen reflekterer over om dette kan være deres vei til edruskap og et bedre liv så kan jeg i alle fall på det sterkeste anbefale å prøve det. Det har i alle fall gitt meg et nytt liv.

Ok, tilslutt må jeg si at anonymitetsprinsippet er en av bærebjelkene i vårt fellesskap.

Det får meg til å avholde meg fra å bruke mitt navn på bunn av denne spalten, selv om jeg generelt er tilhenger av å signere med fullt navn.

Men dette er heller ikke noen diskusjon, men en informasjon om at vi er til for den lidende alkoholiker som desperat prøver å finne en vei ut av alkoholens makt.

Hilsen en glad tørrlagt bruker av AA