Til ”forarget og bekymret”.

Det er alltid noen som klager på dagens ungdom. Enten det er klesstilen deres, fritiden, karakterene eller rett og slett personligheten. Vi får ofte servert leserinnlegg fra eldre mennesker, om hvor late, egoistiske og bortskjemte vi er. Men er dette sant? Tar vi virkelig for oss samfunnets goder, uten å løfte en finger til gjengjeld?

Da jeg leste ”forarget og bekymret” sitt innlegg ble jeg skikkelig irritert. Spesielt på den innledende setningen: ”dagens ungdom er bortskjemte og egoistiske”. Vil det si at alle ungdommene i verden er slik, i dag? Eller vil det si at de som bor i hans nærmiljø er slik?

”Forarget og bekymret” skriver også at vi er bortskjemte, opp til flere ganger. Vel, hvem er det som skjemmer oss bort? Vennene våre? Neppe! Det er den eldre generasjonen, som ham. Foreldre og besteforelde osv. Velger jo selv om de vil skjemme oss bort eller ikke, og kommer vi og krever å få noe, er det opp til foreldrene å si ja eller nei. Selv vet jeg at mange av oss ungdommer må gjøre oss fortjent til å få noe vi har lyst på, enten det er gjennom gode karakterer eller husarbeid.

I det andre avsnittet skriver ”forarget og bekymret” at vi bare vil ha merkeklær og det som er på moten. For det første er det få jenter som går med høye hæler, det er flere kvinner. For det andre går det helt fint å gå naturlig, selv om man ”sægger”. Noen gutter liker det, andre liker det ikke. Alle har forskjellig stil, og la dem få lov til å ha det.

Skal vi tro på ”forarget og bekymret” sine argumenter, bruker vi, dagens ungdom, mobilen både dag og natt. Vi ringer til folk vi skal møte om kanskje bare noen timer eller en dag. Men burde vi tro på dette? Nei! De fleste ungdommer, som har mobil, sender sms istedenfor å ringe, ettersom dette er mye billigere. Dessuten er det mange som må betale mobilregningen selv, og da blir de fort mer forsiktige med hvor mye de bruker. De foreldrene som betaler regningen for barna, setter ofte en grense for hvor mye de får bruke i måneden, så får barna selv betale det som kommer over.

Det ”forarget og bekymret” sa om at vi kommer på skolen for å treffe venner og for å bli underholdt, istedenfor å jobbe og lære, var frekt sagt, spesielt siden jeg vet om mange som jobber hardt for å få gode karakterer, og som står på for å lære nye ting, hele tiden.

De fleste ungdommer har en eller annen hobby, som de driver med i fritida. ”Forarget og bekymret” klager over at vi ikke tar evnene våre i bruk, men mange av ungdommene sine evner ligger jo for eksempel i sport, og vil vi begynne på et lag, og bli bedre, koster dette. De fleste foreldre betaler gjerne, og syns det er flott at ungen har funnet noe å holde på med, noe han kan glede seg til, og fordype seg i.

Ikke alle ungdommer tar kinopenger, partypenger osv. For gitt. Mange må betale dette selv, mens andre får penger av foreldrene. De sistnevnte er kanskje ikke så ofte på kino og slikt, mens de som må betale selv, er kanskje der ofte, og må derfor betale det selv.

”Og dette er ungdommer som skal bli framtidas ledere og konstruktive deltakere i arbeids- og kulturliv”. Er ikke vi allerede deltakere i arbeidslivet? Her hvor jeg bor er i hvert fall mange av de ansatte på dagligvarebutikker, ungdommer. Mange av dem har til og med jobbet der helt siden arbeidsuken i 9. Klasse. Ikke alle ungdommer er late. Mange bruker faktisk sommerferien til å jobbe, istedenfor å sove lenge og bare ”sløve” hele dagen. Er ikke dette å ta initiativ selv?

I ”forarget og bekymret” sitt leserinnlegg blir vi alle fremstilt som noen slasker. Vi henger rundt, krever og tar, og gir lett opp. Jo mer jeg leser av innlegget, desto mer oppgitt blir jeg. Er det virkelig mulig å være så trangsynt? Les andre sine leserinnlegg og se hvor mange glade tilbakemeldinger dagens ungdom får. Vi er høflige, gir fra oss sitteplasser til eldre, og står nærmest i kø for å hjelpe kvinner med barnevogn av bussen. Vi har respekt for foreldre, lærere og andre mennesker, og tjener ofte våre egne penger. Om vi gir lett opp, er det kanskje fordi folk som ”forarget og bekymret” ikke har tro på oss. Hva det gode liv er, har vi alle forskjellige meninger om, det er det ikke noe å si på. Det er ikke på tide å vise at vi duger til noe, det har vi bevist for lenge siden. Det er på tide for ”forarget og bekymret”, og de andre som klager over oss, å åpne øynene og se det!

MVH ”Blid og fornøyd”