Rundt om i verden er det tusenvis av forskjellige meninger om selvbestemt abort. Noen er for, andre er imot.

Abort vil si å fjerne fosteret fra morens mage. Jeg personlig, er for abort. Jeg mener at så lenge fosteret ikke er større enn kanskje 1 millimeter stort, så kan det ikke regnes som et menneske. Mange vil jo kalle abort for et mord, dette kan jo absolutt ikke sammenlignes engang! Mord er å drepe et menneske (som er født!)

La oss si at en 16 år gammel jente blir gravid. Dersom hun får barnet vil det mest sannsynlig ødelegge hele utdanningen hennes før hun i det hele tatt har begynt på videregående. Foreldrene til jenta blir automatisk nødt til å hjelpe henne både økonomisk og praktisk. Hun vil også antagelig miste store deler av sitt sosiale liv. Hadde hun tatt abort derimot, ville hun sluppet alt dette og hadde hatt mulighet til å skaffe seg en bra utdanning. Mange vil kanskje si at det hadde vært hennes feil og at hun burde ha brukt prevensjon, men slike ting skjer plutseligere enn du kan forestille deg. Det er jo naturlig nok også alltid en far med i bildet. Jeg synes det er viktig at han er med på å gjøre valget om det skal foretas en abort eller ikke. Selv om det er opp til moren å bestemme i utgangspunktet, mener jeg det angår faren i ganske stor grad også, ettersom det også er hans eventuelle barn. Spesielt i tilfeller som voldtekt og incest mener jeg at absolutt alle burde ha rett til abort, når de ikke engang hadde sex frivillig.

Et spørsmål jeg synes er vanskelig er om det skal foretas abort dersom fosteret viser tegn på å få Downs syndrom eller lignende. Det finnes jo svært mange eksempler på at barn med Downs syndrom klarer seg fint i hverdagen, men spørsmålet er jo om moren er sterk nok psykisk. Hun vil naturlig nok få en hel del ekstra ansvar og må tilbringe store deler av døgnet sammen med barnet sitt, siden de ikke klarer seg så godt på egenhånd.

Selv om jeg er for abort så er det jo en del som taler til saken mot abort også. Blant annet muligheten til å adoptere barnet bort. Da får barnet leve og får vokse opp i en familie som er villige og har mulighet til å gi barnet den oppveksten det fortjener.

Det er jo også mange som sliter i flere år etterpå de har tatt en abort. Mange får dårlig samvittighet og stiller seg spørsmål som hvordan barnet hadde sett ut i dag og hvordan livet hadde vært for dem dersom de hadde bestemt seg for å få barnet.

Uansett så er jeg enig i Norges lov fra 1978 om at alle jenter/kvinner i Norge har rett til selvbestemt abort fram til tolvte uke i svangerskapet. Jeg synes dette er en lov alle land skulle hatt!