Dagen begynner brått for Dina, vekke klokken ringte som en båt horn. Hun reiser seg opp for å skru den av, det går langsomt. Moren hennes kommer inn som en storm og ser på henne med de trøtte øynene sine. Dina skrur av vekke klokken og mor går ut. Hun ser på mobilen, ingen ting. 

Dina står på badet og ser seg i speilet, hun tenker for seg selv “hvem er jeg egentlig?”. “Det begynner en ny elev i klassen i dag, det er på tide for i klassen er det ingen som liker meg. Håper denne personen blir min venn”.

Dina går ut av hus døra for å komme seg til skolen. Dina går på 3 året på videregående. Hun hører fuglene som kvitrer i sol lyset. Hun putter hodetelefonene i ørene og setter på musikken. Hun ser ned i bakken og går videre til skolen.

Hun setter seg ned ved pulten sin og ser seg rundt, det er stille og ingen har kommet enda. Døren lukker seg opp, noen kommer inn. Hun ser ned på mobilen, det kommer en ukjent inn, “hei” hører Dina. Hun ser opp, det er en gutt. Han har mørkt hår, grønne øyne og svarte og hvite klær, han smiler mot henne. Hun ser på han enda, “hei” sier hun tilbake og smiler tilbake. Han setter seg ned ved siden av henne, “jeg er Helmuth og er ny her” sier han i mens han ser på henne.

Hun ser bort og tenker “han snakker faktisk til meg”. Hun ser på han igjen, “jeg er Dina” sier hun. Han smiler og gir henne hånden sin for å hilse på Dina. Dina gir hånden hennes til han for å hilse tilbake.

Timen har startet og læren ber Helmuth presentere seg selv for klassen. Han reiser seg opp som en modell. Han snur seg mot klassen med ett smil. Han ser på Dina, “vel jeg heter Helmuth , er 19 år og kjører motorsykkel. Er modell på fritiden og trener ofte. Gleder meg til å bli kjent med dere, ja jeg er singel” sier han og begynner å le. Alle jentene ser på han, i vært fall Elin den mest bortskjemte jenta i klassen.

Dina sitter alene i klasserommet etter at timen er ferdig, hun ser i bøkene sine, som ligger på pulten foran henne. Helmuth kommer inn,” hvorfor er du ikke med de andre?” spør han, Dina ser på han, “fordi ingen av de andre liker meg” svarer hun. Han ser på henne på en trist måte, “jeg liker deg, da får du være med meg da” sier han og rekker ut hånden sin. Hun tar hånden hans og blir med han ut blant de andre på skolen. Han smiler til henne og setter seg ned på en stol. De snakker sammen for å bli bedre kjent og de ler masse, de glemmer tiden.

Læren kommer og ser etter de og ber de komme seg opp til timen, de løper opp til timen sammen. De går inn og setter seg ned. Alle ser på dem og lurer på hva som skjer. For ingen liker jo Dina. 

Dina er på vei hjem over etter skolen. Elin kommer mot henne, “Helmuth er min, ikke din så hold deg unna han, Dina” sier hun og dytter til henne. Dina ser på henne og tar opp tingene sine som havnet på bakken.

Dina låser opp døra til det hvite huset og går inn. Hun ser på mobilen sin og ser at hun har fått en melding fra Helmuth.  Det var som om en stemme sang inni henne, og et stort smil bredte seg over hele fjeset hennes, “blir du med å spise lunsj i morgen?” står det. Dina svarer ja tilbake med et hjerte bak. Hun går opp på rommet sitt for å gjøre leksene sine ferdig. 

Dina spiser middag med moren sin. Moren ser på henne, “hvordan går det på skolen egentlig?” spør hun, “det går fint, mamma” svarer hun. Det ble stille, rundt bordet. “vi skal ikke se på en film, sammen etterpå da?” spør moren, “så klart, mamma” svarer Dina tilbake. De smiler til hverandre.

De vasker opp etter middagen og ordner noe snacks til kosekvelden. De setter seg i sofaen og setter på en film. De sovner på sofaen etter noen timer.

Dina står opp dagen etter. Hun reiser seg opp og går opp og skifter for å komme seg til skolen. Mobilen hennes ringer, hun ser at det er Helmuth . “hei” sier hun, “hei, kommer du, jeg står utenfor” sier han og legger på. Hun ser rart på mobilen. Hun går mot vinduet og ser Helmuth på den sorte motorsykkelen.

Hun løper til døren til huset og går ut til Helmuth . Helmuth ser mot henne med et smil som går an å smelte av. Dina tenker “ se på de grønne øynene som skinner i sola”. Helmuth kaster hjelmen til henne og viser at hun skal sette seg på. Hun er nervøs og er forsiktig når hun setter seg på bak.

Han kjører i en full fart på veien fra huset til Dina. Hun holder seg fast rundt Helmuth. Han skrur av motorsykkelen ved skole inngangen og tar av seg hjelmen, han gjør det nesten i slow motion, som de action guttene i filmer gjør.

Dina hopper av og tar av seg hjelmen. Helmuth smiler til henne, “var det gøy?” spør han. Dina ser rart på han og dytter borti han, hun begynner å le. Elin ser på dem, som en tiger som er på jakt etter bytte sitt. 

Helmuth gir guttene high five og kødder med dem. Dina går videre til klasse rommet. Elin og gjengen hennes kommer bak henne, Helmuth ser det og løper bort til Dina. Han legger armen rundt henne. Dina tar den bort og stopper, “hva driver du med?” spør hun og ser rart på han. Han ser på henne, “jeg prøver å få Elin og de til å slutte å plage deg” sier han.

Læren kommer inn til klasse rommet og ber elevene ta opp bøkene til historie. Dina tenker ikke på noe annet enn Helmuth som faktisk tok armen sin rundt henne. Likte han henne eller var det bare for å gjøre Elin sjalu? Hun ser på han, han snurr seg og ser på henne tilbake. 

Helmuth tar med Dina til lunsj. Han gir henne et lett kyss på kinnet og smiler med et smil som kan spises opp. De snakker og har det koselig sammen. Tiden går og går, de må komme seg til skolen igjen før de blir for sen igjen. 

Dagen går fort og Dina er på vei hjem, men Helmuth stopper henne. “vil du ha skyss hjem eller skal vi finne på noe?” spør han. Dina trekker pusten dypt, hjerte hennes slår fort. Hun ser ikke på han, “jeg vil gjerne komme meg hjem for i dag” sier hun. Han nikker for å vise at han forstår og gir henne hjelmen.

Han setter av Dina ved inngangen til huset hennes. Han gir henne en klem og kjører videre. Dina går inn og møter på moren i døra som er på vei ut, “drar du?” spør Dina og ser på henne. Moren ser på henne, “ja, kommer tilbake snart” sier hun og går ut døren. Dina snurr seg og grubler, men rister på hodet og går inn til stua.

Tiden går når Dina er hjemme alene i huset uten å gjøre noe. Hun tenkte på Helmuth, som hun begynte å få følelser for. 

Moren kommer hjem sent. Dina går og legger seg for hun orket ikke å vente på moren mer. Hun har fått mange meldinger fra Helmuth . Han vil hente henne i morgen også og vil ta henne med på photoshooten etter skolen. Dina svarer ikke, hun bare ligger i sengen og ser opp i taket. Helmuth prøver å ringe henne, men Dina svarer han ikke.

Dina står opp av vekke klokken som ringer. Hun tar på seg jeans og en rosa topp. Hun hører motorsykkel lyden utenfor, Dina tar tak i sekken og går ut til Helmuth som ikke er der. Hun står utenfor huset sitt og ser etter han, men han er ikke til å se. Dina ringer han, han svarer henne ikke. Hun tenker “ får jeg hevn nå for at jeg ikke svarte?”. 

Dina går til skolen og rekker den akkurat. Hun går inn til klasserommet og ser Helmuth som ser på henne. Hun setter seg ned og spør, “hvor ble det av deg?”. Han ser på henne, “du svarte jo ikke, jeg trodde du ikke ville sorry” svarer han. Hun smiler til han, “jeg ville, men orket ikke å svare” sier hun og begynner å følge med i timen.

Etter timen går Helmuth og guttene ut av klasse rommet. Dina går litt bak de for å holde seg litt unna de. De forsvinner og Dina leter etter dem.

Dina hører Helmuth som snakker om henne til guttene i klassen, hun løper sin vei og Daniel ser henne og løper etter henne. Han stopper henne, og ser på henne, “kanskje vi burde bli sammen, hvis du enda vil” sier han. Hun ser på han, “skal jeg liksom bli sammen med deg, når du ikke vil det selv?” spør hun. Han ser ned i bakken, “ jeg vil, fordi du har gjort livet mitt bedre, det er en stor grunn til at jeg skifta skole” sier han og smiler.

Han ser på henne, ”Dina vil du være sammen med meg?” spør han med ett stort smil. Hun ser på han “ja” sier hun. Han tar tak i ansiktet hennes og gir henne et kyss i regnet.

De ser på hverandre, Helmuth gir henne jakken sin. De smiler til hverandre og går inn igjen, klissvåte som en dam. Elin ser dem og blir kjempe sur. Helmuth tar tak i hånden hennes, for å gjøre Elin mer sjalu. Hun går sin vei og gjengen hennes følger etter som små andunger. “Blir du med i dag?” spør han, “ja gjerne” svarer hun og begynner å le. 

Dina pakker sammen skole sakene sine og blir med Helmuth ut til motorsykkelen som står ute i regnet. De setter seg på og kjører til studioet i plaskene regn. 

 De parkerer ved en stor bygning, midt i byen. Dina ser opp, “wow” sier hun og blunker med øynene for å se om hun drømmer. Helmuth begynner å le av Dina og drar henne med seg inn. Han presenter Dina for manageren og går inn i garderoben.

Helmuth peker på stolen for at hun skal skjønne at hun skal sette seg ned. Dina setter seg ned og ser rart på Helmuth, hun skjønner ikke hva som skjer. Helmuth knipser med fingrene og ber de sminke Dina til photoshooten. Helmuth tar på seg klærne som han skal ha på og fikser seg på håret. Han ser på Dina og smiler. 

Jentene som sminker Dina roper på Helmuth, han kommer inn og ser på Dina. Han blunker, “waw, du ser flott ut” sier han og tar fram klær til Dina. Hun tar tak i klærne og ser ut som et spørsmålstegn, “ ta det på deg starter snart” sier han og går ut av garderoben.

Dina kommer ut av garderoben etter noen minutter og ser Helmuth som står og blir tatt bilder av, akkurat som er modell. Han hadde det smilet og de øynene, Dina klarte ikke å tenke på noe annet. Han vinker til henne for at hun skal komme bort. Hjerte dunker mer og mer for hvert skritt hun tok, hun pustet tungt og er nervøs som ett barn som skal til å ta en sprøyte.

Hun står som ett tre som er plantet i bakken. Helmuth visker til henne, “bare smil og slapp av” og steller seg bak henne. Blitzen kom som et lyn, når de blir tatt bilder av. De koste seg videre med kameraet foran seg.

Helmuth kjørte Dina hjem for kvelden. Han koste seg veldig, han gir Dina ett kyss og kjører videre hjem over. Hun står der enda og ser det røde lyse, fra bak delen på motorsykkelen til Helmuth som forsvinner bort over.  Dina kommer inn og går rett opp på rommet sitt for å legge seg å sove på fredags kvelden. 

Dina våknet opp dagen etter, med ett smil. Hun tripper ned trappen og går inn på kjøkkenet. Moren sitter og drikker kaffe, med avisa i hånden. Dina tar tak i ett krus og fyller opp med kaffe. Hun ser på moren, “du, jeg har funnet noen” sier hun og tar en slurk kaffe. Moren titter fram fra avisen og tar ned brillene til nese tuppen, “nei, har du?” sprø hun og ser overasket ut. Dina nikker og tar fram mobilen sin, for å vise moren bildene fra gårsdagen. Moren gir Dina en klem og gir henne tilbake mobilen.

Dagen gikk, men Dina hadde ikke hørt noe fra Helmuth. Hun prøver å ringe han, men han tar den ikke. Dina begynner å bli nervøs, for han sender hun alltid melding når han står opp. Hun ringer han igjen, rett til mobilsvareren hans. 

Dina kjenner at hjerte hennes er i hundre. Hun går rundt i stuen og tenker på det verste. Hun ser på mobilen sin, ikke noe. Dina bestemte seg for å bare ikke tenke på det. Hun satte seg i sofaen med moren sin, moren tar tak i pleddet som ligger på hjørnet og tar det over Dina. 

Dina sovnet på fanget til moren, moren stryker henne på armen. Hun gir Dina et kyss på hodet og lar henne sove. 

Hun våknet dagen etter og spretter opp fra sofaen for å sjekke mobilen, fortsatt ikke noe. Dina føler seg redd og ringer foreldrene hans. Hun hørte det var en svak stemme som svarte hallo på den andre siden. Dina snakker med faren til Helmuth og spør hvor han er. Faren bruker lang tid på å svare henne, “han er på sykehuset, du kan komme hit” sier han. Dina begynner å gråte og legger fra seg mobilen. Moren kommer løpene mot henne og prøver å roe henne ned. 

Dina drar til sykehuset med moren sin. De møter på foreldrene til Helmuth ved inngangen. Moren hans gir henne en klem. Faren peker på rommet hans og sier at hun bare kan gå inn til han.

Dina går mot rommet til Helmuth, imens tårene renner ned over de røde kinnene hennes. Hun tar tak i håndtaket til døren og puster fort. Dina ser at han våkner når han hører døren som lukker seg opp. Hun løper til han og tar tak i han for å gi han en klem.

Han smiler til henne, “du fant meg” sier han og bare ser på henne. Hun ler litt av han og gir han ett kyss. Han forteller henne at han har visst om kreften lenge, og jeg ville at noen skulle ha gode minner med han og at han valgte Dina, begrunn av at hun trengte det selv og at han var lykkelig for at han fant den rette. Hun begynner å gråte, med et smil. 

Foreldrene kommer inn og ser på dem i mens de snakker. Faren gir moren ett kyss på hodet. Helmuth tar tak i ansiktet til Dina, “du skal klare deg videre, uten meg her. Husk minnene fra photoshooten” sier han og ser ut av vinduet. Dina holder seg for munnen og gråter enda mer. 

4 dager senere

Dina er hos Helmuth, siden dag en. Hun holder han i hånden, som er svak. Han har ikke lenge igjen. Han ser på henne og prøver å si noe, “jeg....” sier han før dina avbryter han, “hva er det du prøver å si?” sier hun. Han smiler, “jeg elsker deg Dina” sier han. Dina ser på han og stryker han på hodet, “jeg elsker deg også” sier hun med et smil. Han ser på henne, med de flotte øynene sine.

Maskinen begynner å pipe og hjerte slaga går ned. Dina slipper hånden hans og roper på sykepleierne som kommer løpene mot henne. Hun blir bedt om å gå ut på gangen. 

Sykepleierne kommer ut døren, Dina reiser seg opp. Den siste som kommer ut døra ser på henne og rister på hodet, “jeg er lei for det, men han er gått bort. Vi prøvde så godt vi kunne” sier han og går videre. Dina reagerer stygt og går inn til han, i full gråt. Foreldrene til Helmuth kommer noen sekunder etter, og begynner å gråte. Dina kysser han på hodet og gir foreldrene til Helmuth en klem.

Det er nå en uke siden Helmuth gikk bort. Dina er i begravelsen hans og skal til å si noen få ord.

Dina ser på de som sitter foran henne og begynner sakte. “Helmuth, du var en fantastisk person, for både meg og de som kjente deg. Du gikk bort for fort og jeg er så fornøyd, for at vi ble kjent og fikk noen supre minner sammen. Du er den første personen som har sett på meg som den jeg er. Du ga meg en sjanse og en ny start for å bli kjent med andre. Du har fått meg til å innse at man kan stole på andre. Du er ikke glemt og kommer alltid til å bli husket på. Du er alltid i mitt hjerte selv om du ikke blir sett. Jeg elsker deg, Helmuth” sier hun og tørker bort tårene sine.

Hun ser Helmuth som sender henne ett kyss og blunker, også forsvinner han igjen.

Dina glemte aldri Helmuth. Hun kom seg videre og fortsatte utdanningen sin. Dina ble kjent med flere etterhvert og fant tonen med en annen senere.