Å være mindreårig i Noreg er ikkje så lett...
Reglar om kor du ikkje kan være og kva du ikkje kan gjøre, hindrar oss i å leve livet som vi vil. Så har vi foreldra som alltid bruker det kjente uttrykket "Du er ikkje gammal nok til...". Å høre foreldra våre si det, er ikkje det mest hyggelege man kan høre akkurat. Når er vi gamle nok da? Alt det der, håpet jeg å unngå når jeg ble 18år, men innerst inne visste jeg at foreldra mine neppe kom til å gi slipp på meg, ikkje enda.

Dagen varma av tanken at jeg faktisk ble 18år i dag. Sjølv om sola aldri viste seg og snøen ble meir og meir synlig, hadde jeg den sommar-følelsen i meg. Mamma hadde lagd frokost til meg og pappa kom bort til meg med gavene. Jeg kunne sjå hvor glade de var, så jeg prøvde å smile når jeg åpnet pakken som inneholdt de blå sokkane. Den andre pakken var mye mindre og dermed økte spenningen. Eg kunne sjå at de gleda seg meir til den andre gaven. Det var ein nøkkel! Jeg ble heilt stum men prøvde samtidig å vise dei hvor glad jeg egentlig blei. De følgde meg ut til døren, og der stod den penaste bilen eg nokon gang hadde sett. Eg spurde de om eg kunne prøvekjøre den, og fikk deires samtykket.
Å kjøre i den vakraste bilen i bygda, det var stort! Jeg stoppa bilen og ringte til noen venner som ikkje bodde så langt fra meg. De satt seg inn og råninga var i gang!
Mens vi kjørte og kosa oss, førte samtalen oss bort til en pub. Der skulle de tilbringe dagen, mens eg kjørte tilbake bilen.
Da eg kom heim, hadde foreldra mine lagd middag. Jeg var altfor opptatt av å komme meg tilbake til den puben, så det tok meg ikkje så lang tid å spise opp maten. Eg takka for maten, som en voksen mann vanlegvis gjør, og la meg på en joggetur bort til puben. Da eg ankom, var de fleste ganske berusa. Eg satt meg ned og tok meg noen pils. Endeleg kunne eg kjøpe alkohol, lovleg.
Eg følte meg stor, vaksen, men var eg virkelig det?
Vi satt der til vi alle ble ganske fulle, så var det diskoteket som var på lista. Følelsen av å komme inn der, kan ikkje beskrives. Vi dansa og sang, tryna og spydde. Det såg ikkje ut som om folk brydde seg. "Åja, nå e me 18år og har loven med kån når me drekk"!
Det var vanskelig å akseptere, både for mine foreldre og for meg sjølv.
De som er 17 og drikker seg fulle da, kvifor blir de så dårleg framstilt når det egentlig bare er et år som skildrer oss?
Slike spørsmål stilte jeg for meg sjølv, om og om igjen.
Etter at vi fikk dansa og tømt oss for alt mulig rart, skulle vi fortsette festdagen bort hos Kari. Vi fikk en flott velkomst og eg fikk en del gratulasjonar. Eg og Petter var de einaste 18-åringane på festen. Eg la merka til at jentene oppsøkte eldre gutter (menn?), så eg må si at eg hadde en del kvinnfolk på meg den kvelden.
Moroa tok slutt ved 7-tiden om morgon. De fleste var ganske utslitne og tok seg en kaffe kopp på "naboen". Der kunne vi endeleg slappe av og legge ut om det som hadde hendt dagen før. Vi hadde alle våre hemmeligheter, men hadde nok å prate om.
Etterhvert splitta vi oss hver for seg og reiste heim.
Da eg åpnet døren til rommet mitt, såg eg foreldra mine som låg og sov på sofaen min. De virka ganske triste, sånn som de låg.
Eg bestemte meg for å la de sove, og brukte sofaen for å sove. Eg visste at de var urolege for meg og ville derfor ikkje vekke de og mota all den kjeften fra de.
Eg sovna fort, men ble like fort vekt igjen. Mamma og pappa stod over meg med et sint blikk. Det ble så mye bråk ut av det at eg nesten hadde lyst til å flytte vekk. Men som i de fleste familiene roa det seg ned etterhvert.

Nå har eg endeleg skjønt at man ikkje kan gjøre som man vil, uansett om man er 18 eller 60år gammal. År kan ikkje oppvege erfaring. Erfaring får man gjennom tabber.
Tabber gjør man, uansett alder.