”Nei, jeg klarer det aldri.” Nina setter seg ned på en av publikumsstolene. Hun er sliten, Kåre godsnakker med henne til hun går på banen igjen.

Øvingen er i gang.

Det er Nina og Sebastian som skal danse sammen. Nina har danset siden hun var 5 år gammel. Siden har hun vært på toppen, vunnet nesten alle konkurransene hun har vært med i. Hun husker den første hun var med på, hun hadde en rosa liten kjole med pelskant helt nederst. Hun hadde også rosa skøyter som passet til kjolen. Den drakten hun skal ha på fredag, er blå med glitter, den er åpen bak og er over knehøyde.

”Hvor er Nina? ” Faren har kommet hjem fra jobben, han jobber som mekaniker på et bilverksted. Moren svarer: ”Hun la seg tidlig i kveld for hun var så sliten etter treningen og i morgen skal hun på skolen.”

Nina pakker sekken sin, endelig er skoledagen over, nå skal hun hjem og dusje. Det er kaldt vann i dusjen, men så blir det ikke så lang dusj heller når jeg har kaldt vann, tenker Nina.

På generalprøven går det fint, det er ingen store problemer. Nina går hjem og hun synger på hjemveien, det hun ikke vet er hva som skal skje i morgen.

Neste dag er det kaos på morningen. Nina får ikke dratt av sted før klokken 11 og konkurransen er i Drammen. Nina blir pyntet og sminket i over en time. Så skal hun prøve kjolen, den sitter som et skudd. Alt er perfekt før konkurransen skal starte. Moren er den eneste som skal se på henne i dag. ”Nå begynner nervene å komme. ” Nina hopper opp og ned mens hun snakker. ”Bare ta det med ro, alt går så fint, bare du gjør det du gjorde i går så blir det bra”.

Det er først 30 par som er med i første omgang, så er det bare 15 i andre og i finalen er det 8 par og da kåres det en vinner.

Konkurransen har begynt. Nina og Sebastian er nummer 4. Det er mange gode her, blant annet en som har vunnet to ganger i OL.

Så er det Nina og Sebastians sin tur. Nina gruer seg og gleder seg samtidig. Først en liten sving........” Ja, dette kommer hun til å klare.” Moren tviholder på vesken sin. Nå kommer piruetten, klarer hun denne da? Ja, tenker Nina. Hun konsentrerer seg og føler at dette går bra. Sebastian ser på henne. Han kan dette bra. Om noen få sekunder nå. Nina konsentrerer seg, på en dobbelpiruett. Sebastian ser på henne. Det er helt stille i hallen. Nina hopper opp. Har dobbelpiruetten i boks. Sebastian tenker, på Nina. Så skjer det; Sebastian faller og får skøyten sin opp i været samtidig som han drar med seg henne. Nina ligger helt urølig på isen. Den kalde isen. Det blir en rar stemning i hallen. Det er ikke stille lenger, en slags summing. Akkurat da renner det en litt tykk væske utover isen. Alt sammen skjer på bare noen sekunder, to fra en ambulansebil tar med seg Nina og legger henne oppå en båre. Sebastian går ned i garderoben, treneren kommer også.

”Det er min feil, det er min feil. Tenk om hun dør......” Han sitter med ansiktet i hendene og gråter. ”Da blir jeg tiltalt for mord.”

”Nei, hun klarer seg. Du må tenke på at det var en ulykke. Det var ikke din feil at hun skadet seg.”

” Jo, det er det. Hvis hun dør er ikke livet verdt å leve lenger, og det sier jeg deg, hvis hun dør har jeg ingen grunn til å leve. Ikke prøv å overtale meg.”

”Lege, hvordan står det til med henne?” ”Tja, hun kan gjennomgå en operasjon som vil hjelpe henne. Men, det er et lite men her. Hun kommer til å bli blind”

”Har hun noen andre sjanser til å overleve hvis du ikke opererer? ”

”Kanskje, jeg er ikke helt sikker. Vi får vente ett par dager.”

Jeg kommer til å overleve, jeg kommer til å overleve. Å nei, der kommer de med den ekle maten. Den er til å spy av. Nina venter på besøk, fra sin mor. Hun ligger og venter lenge, selv om hun bare ligger der i et kvarter før moren kommer etter lunsj.

”I dag løp Sara 60 meteren på bare 9,87 sekunder og hun kom på en andreplass. Det var bare Charlotte som var før henne.”

”Jeg må bli frisk snart, for da kan jeg delta i NM. ”

” Ja, det må du.”

”Men mamma, hvordan går det med Kåre? ”

” Og han har det bare fint....”

”Snakk høyere jeg hører ikke hva du sier.”

”Jeg sa bare at han hadde det fint. Jeg skiftet vann til ham i dag og mat har han..............”

”Snakk høyere, jeg hører ingenting.”

Sekunder føles som minutter og minutter føles som timer. Aldri mer.