Hun sitter i mørket på rommet sitt. Det lyse håret henger fram i ansiktet og skjuler halvveis de grønne øynene. De øynene som til vanlig er lysende og fulle av liv, men som nå er tomme. De bare stirrer ut av ruten, på det som er utenfor. Ute er det grått og regnet sildrer ned. Hun ser på dråpene som triller som tårer nedover ruten, og kjenner sine egne tårer trille langsomt nedover kinnene. Hvordan kunne dette skje? Hvorfor henne? Hva var meningen med dette? Hva nå?

Tusen spørsmål og tanker flommer gjennom henne. Hun synker sammen på senga og gråten tar overhånd. Hun krøker seg sammen i den trygge fosterstillingen og bare gråter.
Det var i går hun fikk den grusomme nyheten slengt midt i fleisen. Det var i går at hele livet hennes ble snudd på hodet.

Hun hadde hatt influensa for et par måneder siden, men hadde ennå ikke blitt helt frisk..
Så moren, snill og bekymret som hun var, hadde rådet henne til å ta seg en tur til legen for en sjekk, og det hadde hun gjort. Hos legen hadde det gått greit. Det ble tatt et par prøver, og hun fikk beskjed om at resultatene skulle komme om et par uker.

Det var i går to uker hadde gått. Det var i går hun fikk resultatet på prøvene. Det var i går hun fikk beskjeden: ”Du er HIV-smittet!” Hun hadde blitt kald i hele kroppen da hun hadde hørt de ordene, de ordene som nå hadde forandret hele livet hennes.

Det å tenke på at det var den lille feilen som hadde gjort at hun nå hadde fått livet ødelagt, var uutholdelig. Hun kom aldri til å glemme den kvelden så lenge hun levde, den kvelden hun ble smittet.
Det hadde vært en lørdag i begynnelsen av juni. Det var varmt og sola skinte. Hun og tre venninner hadde vært på stranda. De badet, solte seg og slappet av, og de hadde blitt kjent med en gjeng gutter som de hadde spilt beachvolley med. Guttene var der på ferie, og de hadde invitert dem på fest den samme kvelden. Hun husker at hun hadde gledet seg, for hun elsket å møte nye mennesker, danse og å ha det gøy!! Dessuten hadde hun lagt merke til at en av guttene gav henne sommerfugler i magen og ilinger nedover ryggen, og hun håpte på å bli bedre kjent med ham i løpet av kvelden. ”Vi ble alt for godt kjent,” tenker hun nå.

Kvelden hadde begynt bra. Det var mange trivelige folk der, og stemningen var god. Hun hadde raskt fått kontakt med kjekkasen. Han var høy og mørk, alle jenters drøm! De hadde snakket, flørtet og danset, og selvfølgelig hadde de drukket. Etter hvert hadde festen blitt fuktig, veldig fuktig. Det siste hun husker er at hun hadde danset tett med den mystiske kjekkasen og etter det er alt helt blankt. Så hadde hun våknet opp, fyllesyk og jævlig, på et av soverommene. Kjekkasen lå ved siden av henne, men nå var han slettes ikke like kjekk som kvelden før. Da det hadde gått opp for henne at hun hadde hatt ubeskyttet sex med en vilt fremmed, ble hun livredd. Hun hadde slengt på seg klærne og stukket av. Hun hadde følt seg skitten og billig, og utrolig ensom.

Selvfølgelig hadde det vært det vært dumt av henne å stikke av. Selvfølgelig skulle hun ha snakket med ham, men hun fikk panikk. Hun visste ikke hvem han var og hun kom heller aldri til å møte ham igjen, og hun hadde heldigvis ikke blitt gravid!! Det var det hun hadde bekymret seg for da, og tanken på kjønnsykdommer og HIV hadde bare så vidt streifet henne. Det hendte ikke henne. Han hadde da virket som en ordentlig type, ikke en som var HIV-smittet.

Lykken over å ikke være 17 år og gravid hadde skygget over alt det andre, og etter hvert glemte hun det. Nå satt hun her 17 år og HIV-smittet, og tenker på hva hun skal gjøre med livet sitt.
Livet hennes kommer til å bli totalt forandret, det er totalt forandret. Hun lurer på hvordan vennene hennes vil reagere, om de fortsatt vil godta henne som hun er. Hva skal hun gjøre uten vennene sine? Så tenker hun på foreldrene sine, og på hvordan de vil ta det. De vil få sjokk, slik som hun selv, men selvfølgelig vil de støtte henne. Eller? Hun tenker på at når hun treffer en hun blir glad i , så må hun fortelle ham det. Tanken på å miste den kjærligheten er vond, men hun vil ikke la andre oppleve det samme som henne.
Det triller fortsatt regndråper nedover ruten, men hos henne har tårene stoppet å trille. Det er helt tomt inne i henne. Hun føler seg alene, helt alene.