Jeg sitter og ser på et ark. Arket er i grunn helt vanlig. Det har fire hjørner og er akkurat vanlig tynt i akkurat riktig størrelse. Et a4-ark, så enkelt er det. Ark er jo som regel ganske enkle og kjedelige. Jeg vet at hvis jeg hadde vist deg arket, hadde du sagt at det var et helt vanlig hvitt ark. Helt hvitt og normalt! Er det noe rart med det?

Selvfølgelig ville du sagt at arket var hvitt og normalt. Det ville de fleste. Dessuten har jeg aldri mistenkt deg for å være en filosofisk person. En som ville stilt filosofiske spørsmål til arket, fordi det kanskje ikke var et helt vanlig hvitt ark, kanskje et ark som sto for noe annet enn seg selv. Sånn ville du nok ikke tenkt. For gjør du det? Tenker du noen gang over handlingene dine?

Arket ligger foran meg og får meg til å tenke på deg. Du lurer kanskje på hvorfor? Det er rett og slett fordi du mener arket er hvitt. Hvitt som snø! Men det er bare fordi du ikke kan se flekkene. Du klarer ikke se de svarte, sølete flekkene som er sølt utover det ellers fine, hvite arket. Det er ikke hvitt! Det har flekker. Feil. Du ser det bare ikke. På samme måte som du ikke klarer å se hva som skjer når du slenger stygge kommentarer etter meg, uansett hvor jeg går og hva jeg gjør. Du skjønner ikke hvordan det er å bli spredd falske rykter om, så ingen vil være venn med en og en må gå alene hver dag. Du søler flekker på arket uten å se det selv. Ville du fortsatt hvis du så det?

Skjønner du ikke hvordan sorte flekker på et hvitt ark, ødelegger helheten. Det kan ikke kalles et hvitt ark lenger, for det er ikke hvitt, det er et hvitt ark med flekker. Men det ser ikke du. Du verken ser eller skjønner det, men kan jeg egentlig forvente så mye mer av deg?

Med din gluphet skjønner du sikkert ikke hvorfor jeg gjør som jeg gjør, hvorfor jeg handler som jeg handler. Du skjønner sikkert ikke hvorfor jeg trekker den rene, sylskarpe kniven opp fra sliren sin. Den glinser i sola som skinner gjennom vinduet, men skjønner du egentlig hva den skal brukes til? Sekunder etter kjenner jeg et stikk i hjerte, før det blir svart. Spørsmålet er om du skjønner nå. Jeg ser ikke lenger sola som skinner gjennom vinduet, men jeg tror du kan se. Håper da du har synet ditt i behold. Hvis du kan, så er det en annen ting jeg tror du ser. Det er de nye flekkene på arket. Kan du se de? Det er de røde! Blodflekkene…