Guttorm hadde kjørt den korte turen til de mange villaene som sto på rad og rekke medstore fine tomter rundt, lysthus og hvite stakittgjerder. Han parkerte skjødesløst foran inngangsdøren for å besøke sin gamle bestemor. Guttorm satte seg i en elegant stue for å vente på den obligatoriske kaffen og kakene han ble serverthver gang han var på sine korte visitter. Hver gang begynte bestemoren å mase om at han snart skulle slå seg til ro og gi henne noen etterlengtede barnebarn. Men Guttorm hadde ingen umiddelbare planer om å slå seg til ro og stifte familie. Han ville nyte sin frihet i mange år til. Selvfølgelig likte han, og brukte mye tid på damer. Men han ville slippe forpliktelser og annet mas.

Bestemoren bodde alene i det herskapelige huset. Guttorm var eneste gjenlevende nære slektning. Den eldre damen hadde langt fra tom bankkonto. Hun var tross alt enke etter en velstående skipsreder, og den gamle peppermøen hadde i alle år sittet tungt på pengene sine. Guttorm hadde venter i mange år på at bestemoren skulle ta kvelden. Til tross for sine 90 år var hun uforskammet sprek og ved svært god helse som kunne komme til å holde det gående i mange år til. Men Guttorm villeikke vente så lenge på arven fra bestemoren. Han trengte kontanter nå. Det var mange år siden foreldrene døde og arven etter dem var for lengst oppbrukt. Han trengte mer kapital for sitt høye levesett og forbruk. Guttorm var svært glad i å bruke mye penger på dyre biler, reiser og moro. Han var tross alt en ungkart i sin beste alder og ville unne seg så mye som mulig. Man levde tross alt bare en gang.

Han hadde en god stund allerede vært fristet til å hjelpe naturen litt på vei. Kanskje hjelpe den gamle kråka litt på vei til det hinsidige. Foreldrene hans hadde dødd i en bilulykke, og det bare bare Guttorm og bestemoren igjen. Han besøkte bestemoren en gang i måneden av ren plikt for å holde arven varm. Men han ble værende så kort tid som mulig. Han svarte unnvikende på spørsmål, nærmest slukte kakene ned på høykant og drakk opp kaffen så fort som mulig. Med et kyss på kinnet beklaget han at det måtte bli et så kort besøk denne gangen og lovte et lengre besøk neste gang.

Bestemoren hadde flere ganger sagt at Guttorm minnet henne om ektemannen hennes. Guttorm hadde merket seg at det ikke var noe ømhet, sorg eller savn i bestemorens stemme når hun snakket om ektemannen sin. Bestemoren hadde klart seg bra på tross av sine høye alder, og hadde en dame i nabohuset som hjalp til med daglige gjøremål som å handle og lage mat og arbeid i hagen. Guttorm kom heller med unnskyldninger om at han hadde det travelt med forretninger og var bortreist når bestemoren trengte hjelp til noe.

Damen i nabohuset, Lisbeth, mente at Guttorm var en usympatisk egoist og drittsekk som ikke tok særlig godt vare på bestemoren sin, og han bare ventet på at den gamle damen skulle ta kvelden slik at han kunne slå kloa i arven etter henne. Bestemoren hadde flere ganger snakket med Lisbeth om sin store fortvilelse over barnebarnets umodne oppførsel. Det var snart på tide at Guttorm ble voksen og begynte å ta ansvar. Han nærmet seg tross alt 40 år.

Noen dager senere våknet Guttorm med dundrende hodepine etter en skikkelig fest på et dyrt hotell på Barcelona. Han måtte hjem til Norge samme dag for å få med seg bestemorens bisettelse. Den gamle damen hadde ramlet ned loftsstigen og slått hodet i en antikk skjenk. Alle hans bønner hadde gått i oppfyllelse. Han hadde ikke kommer på noen smart måte å bli kvitt den gamle kjerringa på, så gikk hun hen og gjorde det helt på egen hånd. Guttorm hadde blitt informert om dødsfallet av sin advokat, og han hadde ikke spart på pengene etter å ha fått nyheten om bestemorens død. Alle kredittkortene hans var tappet maksimalt.

Nå var det bare å dra hjem, overvære bestemorens bisettelse og deretter vente på arveoppgjøret. Bisettelsen fant sted i en ærverdig gammel kirke som familien hadde brukt til kirkelige handlinger så lenge Guttorm kunne huske. Det var en kort og vakker seremoni som ble avsluttet ved graven. Guttorm besøkte bestemorens hus en gang før hennes testamente skulle leses opp. Han ruslet fra rom til rom og lurte på om han skulle selge med en gang eller vente til boligprisene i området steg enda mer. Stigen opp til loftet sto fremdeles fremme. På gulvet ved siden av sto en pappeske med bestemorens gamle dagbøker.Bestemoren skulle ikke ha klatret i stiger i hennes alder.

Lisbeth som hadde bodd i nabohuset til Guttorms bestemor gikk med raske skritt vekk fra bygningen der den gamle damens testamene hadde blitt lest opp for alle som var nevnt i testamentet. Bortsett fra enkelte fjerne slektninger som Lisbeth ikke hadde hørt om før, hadde det bare vært Guttorm og henne til stede under opplesningen av testamente. Lisbeth klarte ikke lenger å holde tilbake smilet og latteren som kom da hun fikk høre at hun skulle arve så godt som alt etter den gamle damen. Både den store villaen og alle pengene hennes. Det var snakk om mange millioner. Lisbeth var ikke dum. Hun var fullstendig klar over at ved å spllle den ydmyke tjeneren gjennom mange år for den rike skipsrederfruen kunne gi henne en fremtredende plass i den gamle damens testamente når den tid kom. Men dette var nesten for godt til å være sant, Lisbeth var mangemillionær.

Og endelig var den gamle dama død og Lisbeth var fri. At hun hadde hjulpet døden litt på vei var ingenting å bry seg om, det ville jo gått den veien en eller annen gang uansett. Lisbeth kunne se for seg hvor rasende barnebarnet Guttorm ble når han hørte at han nesten ikke ville arve noe som helst etter bestemoren sin. Guttorm satt likblek og mildt sagt forbannet på advokatens kontor. Men testamentet etter bestemoren var klinkende klart. Guttorm hadde bare arvet de gamle dagbøkene til bestemoren, samt noen kasser med vin som hadde tilhørt bestefaren hans og som ingen tydeligvis hadde drukket noe av etter at bestefaren døde.

Rett etter opplesningen av testamente dro Lisbeth på shopping i flere butikker, bestilte en lengre ferietur og byttet ut sin gamle ford fiesta som hun hadde hatt gjennom mange år med en mercedes av langt nyere modell. Samtidig følte Guttorm seg kvalm og elendig der han prøvde å drukne sorgene i den gamle vinen som opprinnelig hadde tilhørt besteforeldrene hans. Han kunne fremdeles ikke fatteog begripe at det gamle hespetreet hadde testamentert både villaen og alle pengene til damen i nabohuset, istedet for sitt eget kjøtt og blod.

Guttorm satt og leste i bestemorens mange dagbøker, mens han svor og forbannet den gamle drittkjerringa. Han hadde kommet til det året bestefarens hans hadde dødd. Guttorm ble likblek da han leste at det var bestemoren som hadde forgiftet ektemannen! Bestemoren hadde fått nok av ektemannens mange utroskap og forsømmelse av familien som hadde pågått i mange år. Til slutt hadde hun puttet gift på vinflaskene hans. Guttorm følte seg uvel, kvalm og svimmel. Ordene danset over sidene i bestemorens dagbøker. Da det plutselig gikk opp for ham hva han egentlig satt og drakk. Guttorm rakk bare å kaste et kort sløret blikk på de mange tomme vinflaskene på bordet, før han sank sammen i stolen og alt ble svart.