Tenk det er en uke siden den dagen, den forferdelige dagen hun aldri ville glemme. Dagen i seg selv var helt ok bortsett fra at bestevenninnen døde eller skal vi si drept, myrdet, slaktet eller hva det enn måtte være. Politiet har ennå ikke klart å finne ut hva som egentlig skjedde, de bare vet at det var noen som drepte henne. Så nå er det en gal morder som sikkert  vandrer rundt og venter på å drepe sitt neste offer. Det er helt forferdelig, det var hennes fest hun dro fra. Det var ingen som vet hvor hun gikk. Det var hun som valgte å ha festen, det var hun som lot venninnen gå, det var hun som ikke orket å følge henne hjem, det eneste hun ikke gjorde var å drepe henne. Festen var ikke lovlig heller, moren og faren hadde vært borte den helgen, så derfor skulle hun ha fest, den ble litt ukontrollert etter en stund. Line orket ikke mer bråk, fulle gutter og potetgull som fløy rundt omkring, så hun gikk hjem. Det var siste gangen noen så henne foruten om morderen. Hun angret veldig mye på at hun hadde en fest. Det førte jo bare til en ulykke.

 

Det er skjedd et mord denne helgen, det var et sist helg også. Det var en av politimennene som snakket, han var høy og mørk i håret, politiuniformen henger på kroppen hans som om han skulle ha gått ned 10 kilo. Han var en vikar for Einar, Einar som var reist på ferie. Einar tok seg bestandig av slike ting. De sitter i et rom med en stor hvit tavle, her prøvde de å finne ut en sammenheng mellom de to mordene eller om det er to mordere på ferde. De hadde nesten ingenting å gå etter, det enese var at begge likene hadde blitt stukket med kniv i magen, begge var funnet under et fossefall av turgåere. Fossefallene var ikke langt i fra hverandre, men der personene sist ble sett var flere mil unna. De hadde en teori om at det var noen som hadde spurt om de ville sitte på, kjørt dem til fossen og drept dem der.

 

Radioen spilte akkurat de samme sangene som på festen, den mislykkede festen. "kommer du ned og spiser middag?" Det var moren som ropte, egentlig litt bra, hun hadde ikke spist noe den dagen og oppe på rommet satt hun bare og grublet på hva som hadde skjedd om hun ikke holdt festen. "Hva er det vi har for noe da?" "Vi har pizza med alt det du liker på." Trappene ned til stuen laget høye lyder slik som på festen. Alt i dette huset minnet om festen, kanskje hun burde dra på en ferie eller noe, tenkte hun med seg selv. Hun bestemte seg for å gå en tur etter middagen.

 

"Vi deler gruppen opp i to. Den ene gruppen drar til det nyeste åstedet og den andre blir med meg til det gamle. Ta med dere mye klær og noe varmt å drikke. Og ta med alt vi har av lys. Det kan bli en lang kveld, så dere kan ringe hjem å si i fra. Møt opp klare med bilene om 20 minutter. Dere skal undersøke alt som er mulig å undersøke. Husk vi skal hindre morderen å slå til igjen. Gi beskjed ved alle tilfeller av funn." Vikaren stod og brølte dette ut i rommet.

 

Middagen var kjempegod, det var det eneste som hadde vært godt siden festen. "Mamma, jeg går en tur, jeg blir ikke lenge." " Greit, men vær inne klokken 22.00" Det var ganske varmt ute i kveld, det var midt i august og bladene på trærne var begynt å falle av. Det var utrolig lite menneker i gatene, de fleste var sikkert inne for å se et eller annet tv-program. Bilene kjørte forbi, de kjørte i sølepyttene som var ved siden av gangstien. De var nok fra dagen før, det regnet da. De fleste bilene kjørte forbi i høy hastighet og tok ikke noe hensyn. Gatelysene lyser fredlig ned på gangstien i sirkler. Det rekker akkurat å bli mørkt før neste sirkel dukker opp igjen. Skulle hun svinge til høyre eller venstre? Kanskje hun skulle gå bort til huset til Line. Hun snudde brått 90 grader å gikk over veien på de hvitmalte strekene. Det kom en bil, langt der borte, der borte i det fjerne. Hun kunne høre billyden komme nærmere og nærmere, bilen kjørte utolig sakte. Hun snur seg å går videre på veien bortover til Line. Bilen kom kjørede forbi henne og svingte inn en vei som gikk motsatt rettning som henne. Hun pustet lettet ut og tenkte med seg selv at dette med Line var visst gått litt hardt inn på henne.

 

Politibilene stod på rekke og rad ved fossen. De begynte å bære ned de tingene de hadde med seg. De delte opp området med et hvit og rødt stripet plastikkbånd som det stod politi på. Hver politimann hadde vært sitt område. De små snakket med hverandre mens de lette etter spor.

 

Hun kunne se Line sitt hus, hun stod i en sving, svingen der hun og Line brukte og skille vei når de gikk hjem fra skolen eller møtes når de gikk til skolen. Der kom bilen igjen, den som kjørte den andre veien i sted. Kanskje kjørte den etter henne? Nei, hvorfor skulle den det, hun kjente ikke mannen som kjørte bilen. Tankene snurret rundt i hodet hennes. Hun begynte å småløpe ned i skogen. Hun fulgte en sti som førte til en hytte hun og Line hadde laget en gang. Den var falleferdig nå. De hadde ikke leket der på mange år. Hun kunne ikke høre bilen nå, ingen lyder, bare hun selv som pustet tungt av redsel. Hun satte seg på en stol inne i hytten.

 

Himmelen begynte å bli mørk, stjernene hadde dukket opp og vinden hadde roet seg. De hadde ennå ikke funnet noe. "Kom hit med lyset litt." Det var en mann som ropte fra det bakerste området. Alle samlet seg rundt han. Han hadde funnet en tøybit, den tilhørte ikke jenten som ble funnet her.

 

Det begynte å bli kaldt å sitte i ro på den kalde stolen. Hun begynte å gå sakte oppover stien igjen.  Hun nådde endelig toppen av bakken, hun ble møtt med et slag i hodet og alt ble mørkt.

 

Vi drar på politistasjonen med denne tøybiten, så blir dere her. Mannen som hadde funnet tøybiten delte gruppen opp i to. Nå var det 4 mennesker på hver gruppe.

 

Hodet verket og kroppen var slapp. Hun kjente kvalmen stige der hun lå. Hun prøvde å sette seg opp i sittestilling, men klarte det ikke, hun klarte ikke å røre seg. Hun satt fast. Hun merket at armene var bundet på ryggen, benene var klistret sammen av en svart bred tape. Hun rullet bort til veggen, slik at den kunne hjelpe henne til å komme seg opp i sittende stilling.

 

Politimennene hadde funnet olje på tøyet og nå prøvde de å fine ut hvor i denne byen det var olje. En garasje eller noen lignende. De sjekket litt uten for byen, der likene ble funnet.

 

Det dukket en mann opp i døren, døren borte på veggen. Hun hadde ikke merket den før nå. Den førte sikkert inn til et annet rom. Han var full av olje. Hun merket at det manglet en firkantaktig rute på det ene kneet hans. "Ligger du godt?" Stemmen var lav og streng. "Hva er det du driver med? Slipp meg løs. Hvorfor ligger jeg her? Og hvorfor i all verden har du bundet hendene mine og benene mine?" "Jeg har bruk for deg her. Så du må ikke stikke av. Jeg har tenkt å holde deg her noen timer til, du har bare ligget der en time. Lukk munnen din , hvis jeg hører et pip til så er det synd i deg." Mannen var så bestemt på det han sa, at hun turte ikke å gjøre noen.

 

Se her. Det er et bilverksted en kilometer her i fra. Den er den eneste her i området som ikke er i bruk. Den har ikke vært brukt de siste 10 årene. Der må være den perfekte plassen for å begå kriminelle handlinger.

 

Det luktet sterkt av olje. Det stod mange kanner rundt om kring. Hun antok at hun var i en garasje eller noe lignende. Hun merket at hun ble våtere og våtere. Det trillet dråper ned langs halsen hennes. Hun prøvde å finne ut hva det var for noe og hvor det kom i fra. Hun snudde hode mot den ene skulderen. Der så hun noe rødt, hun blødde. Hvor i all verden blødde hun fra? "Hva heter du? Tror du at du at du kan finne ut hvor jeg blør og kanskje dekke det til? Jeg vil helst ikke blø i hjel." Stemmen hennes skalv, akkurat som om hun skulle være svak. "Ingen fare, du skal dø snart uansett." Hun likte ikke stemmen hans, den var så spenningsfull, akkurat som om han gledet seg til noe.

 

De satte seg i to forskjellige biler. Blålys og sirene var i full gang. Bilene kjørte så fort som mulig bortover de regnvåte veiene, mens de hadde vært inne hadde det begynt å regne.

 

Hun kunne høre mannen romstere med noe på rommet ved siden av. Hun hørte tydelig at regnet plasket på taket og dryppe på bakken, renne som bekker. Det var alt hun kunne gjøre, ligge der å høre og vente på at hun skulle dø.

 

Bilene kjørte det forteste de kunne etter veien. Den ene mannen i den fremste bilen snakket med vikaren for Einar over radioen. "Vi har kanskje funnet ut hvor mannen holder til, vi kjører ditt nå.

 

Mannen kom inn med en koffert, en svart koffert med sølv kanter. Det var sikkert metall. Han åpnet kofferten og en rad med kniver kom til syne. Det slo henne akkurat da hvordan Line hadde det de siste minuttene av sitt liv. Mannen pusset knivene med en lite tøyfille, den var rød, like rød som tørket blod ville være. Han gikk mot henne med kniven løftet til litt over hodet.

 

"Nå er vi her. To stykker går inn, vær rolig og kontrolert. Ta med dere radioen. Politimennene gikk inn, en gikk inn fremme og en gikk inn bakdøren. Noen minutter senere kom en stemme over radioen. "Vi har en god og en dårlig nyhet. Den gode er at vi fant morderen og den dårlige er at han har drep sitt tredje offer. Politimennene kom ut med morderen i handhjern og ambulansemennene gikk inn for å hente liket.