Det var helt stille, Marlene tok sakte tak i håndtaket til den store metalldøren, dro håndtaket ned og skjøv forsiktig. Døra var tung, den føltes som en fengselsdør inn til der fangene var. Marlene begynte å svette, hun hørte alle lydene til de såkalte ”fangene”. Hun var nå kommet for å ”befri” en av fangene, og bare håpe på at han ville være trofast mot henne så lenge han kom til å leve. Hun skulle skaffe seg bikkje. Da hun gikk inn gjennom den store metalldøra følte Marlene at hun ikke lenger var i den verden vi kjenner til, hun var nå i et ”fengselsland” klart til å bli overmannet av tusenvis av ”fanger” hvis sellene plutselig skulle åpne seg.

Tusenvis av tanker tumlet inn i hodet hennes nå mens hun gikk forbi en rekke ”fengselsseller”, men Marlene måtte beholde fokus. Hun leste på lappen over hvilken bikkje hennes far hadde valgt ut til henne. På lappen sto det at bikkja var i ”selle” nr. 134, da hun så på ”sellen” ved siden av seg og leste at det bare var ”fengselsselle” nr. 5, måtte Malene svelge en av tårene sine som fort trillet ned fra øyet, til munnen. Tåren smakte ikke noe godt, den føltes som en dråpe med blod som var full av både frykt og glede på samme tid.

Etter at Marlene hadde gått en stund, var hun kommet til ”selle” nr. 60, der var det en stor skummel schæfer som knurret mot henne. Schæferen hadde liksom noe i munnen sin mellom tennene når Marlene så godt etter, hun stirret rett inn i munnen på schæferen en stund før hun så hva det var. Det var en liten mus. Halen til den lille musa var utenfor schæferens munn mens hodet og den lille kroppen var klemt mellom tennene til den skumle hunden. Nå begynte Marlene å løpe, hun løp så fort at hun ikke kjente blodtårene som trillet ned fra øynene hennes. Det eneste hun kunne tenke på var at hun ikke ville ha en schæfer, en mer snill hund hadde vært koselig, som en golden retriever, eller en annen hund som ALDRI ville ta livet av en stakkars mus.

Marlene begynte å bli sliten etter en stund, og stoppet for å tørke alle de såkalte blodtårene sine. Når alle blodtårene var vekk så hun en dame som begynte å snakke til henne.

– Er du Marlene? spurte damen.

– Ja! svarte Marlene, med munnen full av den ekle smaken av blodtårer.

– Her er den nye bikkja di, han er en blanding av Schæfer og Golden retriever!