Det var ei jente, Nadia som gjorde det ganske dårlig på skolen og en dag fikk hun brev hjem. Hun turte ikke å komme hjem og si det til faren, fordi han var alltid full og gjorde slemme ting mot henne, misbruke henne.

’’Nadia!’’ Læreren strakte ut den hvite brevet til meg. Hun visste at jeg ikke var flink til noe og nå fikk hun bevis på det. Jeg strakte hånden min forsiktig frem og tok den imot. Den så ut som den skulle gi meg store problemer, som om det var invitasjon til helvete. Sakte skled brevet ut av hånden min og dalte bortover gulvet. I et lite sekund hadde jeg håp, om alt dette skulle bli glemt, men så heldig var jeg ikke. Læreren bøyde seg ned og tok den opp ’’ Greier du ikke engang å holde brevet, hvordan skal du noen gang bli noe?’’ sa hun og himlet med øynene

På bakken lå det ødelagte blader, som de engang har vært grønne og betydningsfulle. Treet hadde hindret dem for overleve, leve et godt liv, se perfekte ut. Jeg hadde en gang vært grønt blad. Men nå ligger jeg i bakken som de ødelagte bladene. I hånden lå brevet, den så ufarlig ut der den lå, men snart kom den til den til å gi meg store problemer hjemme, en skikkelig knute på tråden. Stemmen i hodet ble stadig høyre og høyre ’’ Kan du ikke noe, gjør det bra, ellers får du bank!’’ Pleide pappa å si når jeg gjorde noe dårlig, han var alltid i full og gjorde slemme ting mot folk. Jeg hadde alltid gjort mitt gjort mitt beste, men det var aldri bra nok.

Brevet lå fortsatt i hånden. Hvordan kunne jeg gi han brevet? Hver gang jeg tenkte på det ble jeg ganske redd og frykten inni meg ble større og større. Jeg sparket hardt i bakken, hvorfor gjorde jeg det dårlig? Foran meg lå huset, der jeg skulle bli misbruket av min egen far, han pleide å misbruke meg når jeg gjorde det dårlig på skolen. Jeg begynte å skjelve og turte ikke å gå inn når jeg tenkte på den tanken. Jeg gikk frem mot huset og så på rosene jeg plantet i fjor, de var ødelagte akkurat som meg. Jeg gikk mott døra og det var nå alt skulle begynne, skulle bli misbruket av min egen far. Jeg tok forsiktig tak i døren og gikk inn, det knirket i trappen og pappas hode stakk frem. ’’Hvorfor er du hjemme så tidlig sa han med en hes stemme. Jeg orket ikke å svare for jeg viste hva som skulle skje, han skulle misbruke meg, han skulle voldta meg.