Vi satt på senga mi og pratet slik vi hadde gjort så mange ganger før. Han, en atten år gammel gutt ved navn Rasmus. Jeg, ei sytten år gammel jente ved navn Nanna. Han setter seg nærmere meg og smiler. Smiler det smilet som gjorde at jeg falt for ham! Vi vet det begge to, at det er i dag det skal skje.

Vi hadde møtte hverandre på bussen. Jeg, svett og andpusten rett fra trening, han, rolig og behersket i ført blazer og jeans. Etter dette møtet traff vi hverandre stadig på bussen som gikk kvart over sju fra byen. Men det var ikke før en dag bussen var full at vi ble ordentlig kjent. Det eneste ledige setet var ved siden av ham. Jeg slo meg ned og lo flaut over at han ikke var veldig heldig med den han delte setet med, og måtte bare beklage dersom bagen med de svette joggeskoene oppi luktet. Han hadde ledd, og sagt at det ikke gjorde noe med litt naturlige dufter!

På skolen dagen etter kom han bort til meg ved skapene. Jeg stod og fomlet med nøklene til låsen, og bannet lavt i det alle bøkene datt i bakken. Som fra ingensteds var han på knærne og plukket opp kaoset av naturfagsbøker og ark.

”Takk!” Smilte jeg. Tydelig flau over hendelsen. ”Bare hyggelig å kunne hjelpe! Hvordan går det?” Spurte han. ”Det går bra, deilig at det er helg nå, eller hva?” Spurte jeg. ”Ja, uka har vært lang syns jeg! Hva skal du på lørdag?” Han dro litt på det, mens han så håpefull ut. ”På lørdag? Ingenting, tror jeg”! Stammet jeg.” Jeg lurte på om du kanskje hadde lyst til å bli med på kino? Men jeg skjønner om du ikke kan altså!” Han så litt nervøs ut. Jeg syns med ett synd på ham. ”Ja, veldig gjerne”! Svarte jeg fort i det jeg så på klokka. Timen begynte nå, og som vanlig var jeg seint ute. ”Da ringer jeg deg, så kan vi snakkes da”! Sa han i det han rygget ut den åpne døra.

Men det var da. Nå virket alt så fremmed og annerledes. Tanken på det som kom til å skje gjorde meg uvel, men også litt spent. Han tar hånden sin og drar det gjennom håret mitt på akkurat samme måte som han har gjort så mange ganger før. Jeg tar hånden hans og klemmer litt. Han forteller meg at hvis jeg ikke vil, kan vi godt vente. Vi kan vente så lenge jeg vil, for han vil ikke presse meg. Vil jeg? Vil jeg ikke? Selvfølgelig vil jeg! Det er dette jeg har tenkt så mye på. Rasmus og meg! Det er dette jeg virkelig ønsker! Jeg forteller ham at jeg vil, men at jeg er ganske nervøs og at det tross alt er første gangen. Så gjør vi det. Jeg slipper taket og flyr. Alt kjennes så vakkert! Selv den stygge porselensgrisen jeg hadde fått av lillebroren min Tobias, så ut som det fineste mesterverk. Jeg følte en glede inni meg. En lykkefølelse. Så ble det borte. Noe hadde forstyrret det!

Jeg våkner av den irriterende lyden av vekkerklokken. Den uler iltert, mens jeg gjør et forsøk på å skru den av. Mandag morgen. Ny uke med masse lekser og prøver. Jeg grynter. Vil ikke stå opp og møte verden. Bare ligge i den gode varme senga mi, helst sammen med Rasmus.

Selvfølgelig klarer jeg å forsove meg, og jeg rekker akkurat bussen. Typisk, bussen er full og jeg må stå. Med ett kommer jeg på at jeg skal sove hos Rasmus til helgen. Familien hans skal til Sverige og besøke noen fjerne slektninger. Jeg tenker på den herlige drømmen jeg hadde i natt. Og jeg vet at den helgen vil forandre mye i livet mitt. Den helgen kommer til å bli den første gangen jeg har sex med noen. En gammel mann smiler til meg, og jeg gjengjelder smilet. Jeg vet.