Etter at de hadde blitt enige, gav hun ham den skitne nytelsen han lengtet så lenge etter. Han sa ikke en lyd, og kom bare med stille stønn nå og da. Hans øyne var lukket, og hun lurte på om han mislikte det like sterkt som henne. Han luktet røyk og billig whisky, og han føltes som sandpapir mot hennes bare hud. Da han ble tilfredsstilt, åpnet han øyene sine og gravde i jakken etter penger. Hun ventet i taushet, og grafset til seg pengene. Han, overasket over hennes handling, tok noen skritt bakover. Mellom dem var det et åpent rom, der den kalde kynismen hersket.

Hun visste han hadde en kvinne. Ja, kanskje leppestiftmerket på jakken hans tilhørte henne. Han drog tilbake til fruen sin som om intet hadde skjedd. Straks han kom inn døra, slang hans frue med de røde leppene. Hun visste hva som pågikk. Siden han var en ekte mann, fant han seg ikke i situasjoner der kvinnfolk snakket til ham på den måten. Med all sin kraft slengte han knyttede neven mot hennes ansikt, og hun gjenopplevde den samme smerten hun opplevde hver uke.

Gråtende låste hun seg inn på badet, vekk fra TV-ens skjærende lys. Som tårene rant, lot hun hånden gli over den voksende magen, forårsaket av en annen mann. Så lot hun sprøyten gjøre sitt. Hennes øyne gled mot taklampen, så med et sluttet å lyse. Slik lå hun et par minutter.

Som rusen gikk bort, ble smerten verre en det allerede var. Men heldigvis skadet det ingen. Bare henne selv. Og kanskje det lille barnet som om tre måneder ville bli funnet forlatt utenfor sykehuset? En velskapt liten gutt, som manglet synet. Men takknemlig over livet måtte han være. Hans mor kunne vel ha forlatt ham ved containeren, kunne hun vel?

Livet på gaten avhenget av mentaliteten din. Da han forlot henne og tok sitt grådige blikk vekk fra det han så på sitt, etterlot han henne intet annet enn fordomsfulle ord. Bak den stive masken, trilte hun en tåre for hver fornærmelse hun hørte. Nå hadde det hopet seg opp til en liten bekk. Bekken rant gjennom kroppen og blandet seg med blodet. Men den prostituerte var ikke redd. Dersom de to fremmede uten navn skulle møtes igjen visste hun hva hun skulle si.

-        ”Bare Gud kan dømme meg.”

Så gikk hun videre til neste kunde.