Endelig var dagen der! Dagen han hadde sett fram til i lang tid. Han hadde forberedt seg godt, kom ikke der! Og nå var han klar…Frokosten gikk ned som om den var oljet, sykkelen var ferdig preparert for å kunne sykle fortest mulig, mens han suste gjennom kjøkkenet og gav moren et kyss, kom han på det. Å nei, tenkte han, jeg glømte buksen, hva skal jeg gjøre? Med et spørrende blikk så han på moren, "Ta på deg buksen, med en gang!", et kjapt takk raste mellom leppene hans. Inn på rommet som et oljet lyn, på med buksen og han suste gjennom kjøkkenet igjen. "Søren, plukk opp igjen fisken!" I farten hadde han klart å velte fisken de skulle ha til middag, å nei, søren, tankene raste gjennom hodet hans mens han plukket opp fisken. Moren så sur ut, han prøvde seg med en bløt spøk, "he, he, plukkfisken, skjønner du?". Det virket ikke moren så like sur ut enda, "Hadde jeg vist at du ble sånn, ville jeg ha presset deg inn igjen med en gang!" Det ble stille, plutselig lo han, "he, ha, he, ha, he! Ingen skal si at mammaen min ikke kan spøke" Han gjorde et nytt forsøk på å løpe ut, denne gangen klarte han det.

Ute på trammen stod sykkelen og glinset i månelyset, han så stolt på den, han fant ut at å se på klokken hadde vert gøy. 06.30, akkurat tidlig nok for et fartsfantom. Han satte seg på sykkelen og syklet mot gateporten, da han stod rett ved siden av den begynte han å tenke, å nei, porten er lukket, hva skal jeg gjøre. Han teste å kjøre gjennom den, men det gikk ikke, så han fant ut at å prøve ringeklokken kunne kanskje hjelpe. RING!! RING!! Ingen ting skjedde, utenom at den fine ringelyden gav gjenklang fra berget ved siden av. "Slutt med det j**a bråket, åpne porten og stikk!" Det var koselige nabo Jensen, som alltid var like hjelpsom. Han kom ut porten og ut på hovedveien. Nå skjedde det han skulle få teste sykkelen sin for første gang, for da han fikk sykkelen fikk han ikke lov å sykle, for det sa psykiater Burstad. "Du har dessverre for liten dømmekraft til å kunne sykle i vegen med biler og busser" Dumme, dumme psykiater fyr, han likte ikke psykiatere, de sa alltid at han hadde symptomer på alzheimer. Han var frisk no, trodde han, eller han husket egentlig ingen ting fra forrige møte med Dr. Brustad.

Han var midt ute i vegen då han begynte å tenke seg om, å nei, hva skal jeg gjøre no? Det kom en hjelpende syklist på fortauet, "dra deg til H***ETE inn på fortauet, din nisse!" Smart fyr, tenkte han. Det var kanskje litt irriterende å ikke huske så masse, men han ble no kjent med mange interessante folk. Fortauet var ganske så smalt, han var glad han ikke kjørte bil, fordi han kunne ikke gire. Men heldigvis tenkte han, det er bra at det ikke kjører biler på fortauet. Han trillet fort ned en bakke, det gikk fort, og fortere. Plutselig slo det han, tenk vis det var en bil som ikke visste at det ikke var lov å kjøre på fortauet, da kunne jo jeg krasje. Bilveien så mye tryggere ut, det var jo så masse plass, då kunne jo han svinge så mye han ville. Fristelsen ble for stor han svingte ut i veien og syklet fort nedover. Han kjørte så fort at han trodde han var supermann eller et fly, aldri før hadde han kjørt så fort før, ikke som han kunne huske i hvert fall. Han ville stoppe, han hadde jo rullet forbi skolen, men han husket ikke hvordan man stoppet denne dingsen, hadde han fått lov å sykle av legen, han prøvde å huske. Han husket ingenting, hvem sin sykkel var det var det…? Nei, han klarte ikke huske noe, kanskje han fremdeles var syk. Oi, han syklet over en død huggorm, kanskje han eide huggormen, hvem er huggorm? To skarpe lys kom mot han, kanskje det var et dyr som ville hjelpe han å stoppe, kanskje det var en huggorm, han var forvirret. Det kom en skarp tute lyd fra tingen. Å nei, hva skal jeg gjøre, tenkte han. Han ble mer forvirret, hodet hans jobbet på spreng, kanskje det var en lærer eller … han tenkte, kanskje han kunne ødelegge hjernen med å tenke så mye. Han sluttet å tenke, bilen traff sykkelen med et smell, han var i luften, å nei, hva skal jeg gjøre no? Bakken nærmet seg. Han begynte å tenke igjen, ja! Det var en bil……