"Jeg har tenkt litt, Stine. Jeg har kommet frem til at det beste er at det blir slutt mellom oss.." Sa Tobias.

Stine bare stod der, det var som om hun stivnet til is. Hun fikk ikke ut et ord. Ikke et eneste ord. Hun bare datt sammen. Ned på bakken datt ut. Det var som om Tobias ikke brydde seg særlig, heller. Han bare stod der som den kalde personen han var. 5 år, hadde de vært sammen. Og det kom ikke engang en tåre på Tobias's kinn..

Stine prøvde å få ut et par ord, men det var så utydelig at det var umulig å forstå. Hun begynte å gråte. Hun strigråt gjorde hun.

Hun gikk sakte, men sikkert hjemover. Hun ringte Tobias minst 20 ganger. Sendte meldinger gjorde hun også. Men svar var det ikke å få.

"Han kan jo ikke bare gjøre det slutt, uten noen som helst ordentlig forklaring" , tenkte Stine for seg selv.

Moren til Stine kom inn på rommet da hun hørte at hun gråt. Hun forstod nok hva som hadde skjedd. Hun satt seg ned på sengekanten der Stine lå med hodet godt gjemt ned i sengen med puten over.

"Stine? Er det slutt med Tobias?" , spurte hun forsiktig.

Hun svarte gråtende: "Ja. Men jeg vil helst være alene nå"

Dagen etter på skolen så hun Tobias. Han ga henne ikke et blikk, han bare suste forbi henne som om de

aldri hadde møttes. Stine kunne ikke få seg til å forstå hvordan han kunne være så ufølsom, og ikke engang gråte en tåre over henne og det 5 år gamle forholdet og alt de hadde hatt sammen. Stine hadde nesten ikke stemme igjen etter at hun hadde gråti hele natten. Men hun gikk bort til Tobias og spurte om å få et ord med han. De gikk bort til en krok i kantinen på skolen.

"Jeg savner deg så mye Tobias, du vet jeg ikke kan leve uten deg?! Du sa jo at det alltid skulle være oss. Jeg kan virkelig ikke se for meg et liv uten deg!" - Sa Stine.

"Da føler vi ikke likt, Stine. Jeg har mistet følelsene mine for deg. Og da kan jeg bare ikke være sammen med deg!", sa han kaldt.

"Men du viser ikke en antydning til at du er lei deg engang. Jeg forstår ikke."

Da gikk Tobias. Akkurat som om han ble sint.

Stine gikk hjem fra skolen, hun klarte ikke å være der. Hun bare knakk totalt sammen. Hun satt seg ned på badet hjemme, og så ingen grunn til å fortsette livet uten Tobias. Han var alt for henne. Moren hennes kom hjem en tur for å hente noen papirer hun hadde glemt hjemme. Og hørte gråting ovenpå. Hun gikk opp på badet. Og der satt Stine med et blodig barberblad i hendene og gråt seg helt bort. Det var som om

hun druknet i sine egne tårer.

Moren hennes rev barberbladet ut av hendene hennes, og var helt sjokkert over det hun så. Stine på 17 år forsøkte å ta selvmord. Armleddet hennes var dekket med blod. Det var kutt på langt øyet så.

Stine ville bare at Tobias skulle gråte for henne. Bare en gang. Og nøyaktig 2 uker etter at Tobias gjorde det slutt med henne, gikk det opp for henne. Hun kunne ikke leve lenger, ikke uten Tobias. Moren hennes kom hjem, og på rommet til Stine gikk hun inn.

Der lå hun, livløs. Med barberbladet ved siden av seg. Det var blod overalt.

Tobias var på vei til Stine, for å fortelle at han hadde tenkt litt.. og han savnet henne også. Akkurat idèt han skulle til å ringe på, kom sykebilen med sirene. Og Stine ble bært ut av huset. Tobias så skremt ut, og veldig redd. Han gikk bort til båren der hun lå. Han tittet lenge på henne, og Tobias.. Han gråt..