Han våkner opp av en klingende dørklokke som ser ut til å fylle hele hans tilværelse med både angst uro og hjertebank. Han våkner opp kjapt, hiver på seg noen klær tar frem nøkkelen og låser opp i det han tenker: «Hvem kan dette være». Med skjelvende hender og med hjertet dunkende flerfoldige ganger i minuttet kjenner han igjen den svarte tykke jakka med inn brodert skrift: «POLITI». «Hei er dette Jabari?» Sier den ene politimannen som fastmontert sto i midten av gangen, til venstre av mannen sto det en hvit blond kvinne  med blondt hår, til venstre finner man enn Peter Crouch skikkelse, du vet han fotballspilleren, som så ut til å lene seg på dør kanten høy som et tre, i det han med forferdelse så på mannen foran seg med øyne som rett og slett så ut til å bule ut lik en øyenstikker. «Ja?», hjertet skalv av smerte. «Hva er problemet» spurte Jabari så videre med adrenalin som rett og slett fløt rundt om i kroppen hans lik blod. «Du er siktet for drap, og vi har en arrestordre på deg» sier han midterste politimannen som ikke har noe vondt av å gå på vekst hormonpiller, kvinnen til venstre hadde ikke noe hun skulle ha sagt, hun så nærmest på Jabari som et udyr, et insekt som ikke hadde retten til å leve, noe man bare kunne tråkke over, bli kvitt med. «Ok, men kan jeg kle på meg først?» Spurte Jabari retorisk, han hadde på seg en tynnslitt kamuflasje shorts. «Ja» sier de nærmest unisont før Peter Crouch sier: «Men da følger jeg deg inn». Jabari tenker lynraskt, han klasker til døren rett foran dem og røsker rett og slett til dørhåndtaket før han låser den igjen, man skulle trudd at 3 politimenn hadde nok stamina til å pågripe en, men det så ikke ut til å stemme. 

Videre løper han inn på rommet og kler på seg så fort som bare det, han åpner opp verandadøren i 3 etasje hopper ned med bilnøklene i venstre håndflate. Panikken, politiet, adrenalinet, de urytmiske hjertebankene så ikke ut til å stoppe han og hans mål, komme seg ut av nabolaget. «Hvor var det jeg parkerte bilen igjen?» Spurte han seg selv i det han i en febrilsk tilstand ser seg rundt om i nabolaget, han vet han ikke har så mye mer tid, når som helst så kommer politiet til å løpe rundt og tilkalle fler forsterkninger. Jabari er ikke en gang overrasket om dette kommer på tv, hvor parkerte jeg min Audi R8? Og der, i sin praktfulle glans, glinsende rødt står den der i parkeringsplassen utafor nabolaget og venter på han, heldigvis er vinduene sotete. Enda det ikke snør så ser kulden ut til å plage Jabari lik en ribbe plager sine døde ofre ved å nebbe til dem med sine sylskarpe klør og nebb. Den kalde urytmiske vinden samt kulden den bringer med seg får Jabari til å skjelve, ikke av frykt for det skjelver han allerede av men av kulde. Han hopper inn i bilen og blir fort møtt med varmen som ser ut til å omringe han, komforten denne bilen gir er han glad for. Han rygger ut og legger merke til 4 politibetjenter kommende løpende i mot bilen, adrenalinet ser ut til å lamme ham, han åpner opp hanskerommet og gjør seg klar for det verste, det sies at et våpen er menneskes beste venn, det får vi se på. Men plutselig skifter de kurs, de løper nemlig til høyre fremfor å omringe ham, «jeg kom meg unna» tenker han videre før han plutselig stikker av gårde og havner i trafikken. Nå holder det på å snø, de små snø fnuggene ser ut til å falle ned fra oven i det han med tålmodighet venter på at det skal lyse grønt, han ser rundt bilen og kan ikke tro at han kjører en bil til nærmere 3mill. bakken er både glatt og kald, kulden kan han nesten føle i fra førersiden enda døren er låst, varmen på og vinduet lukket. «Det var ikke min feil at han døde» sier han til seg selv i det han tenker tilbake på drapet, det lyser enda rødt noe som gir han tid til å tenke på «dagen». Det var det mest blodigste drapet han hadde begått, Jabari jobbet nemlig som elektriker for el-kjeden AS. Han hadde allerede jobbet der i 5 år før han og plutselig de fleste andre (bortsett fra noen få) fikk sparken, det på grunn av corona pandemien. Jabari tok dette tungt, hvordan skulle han betale for leie? Hvordan skulle han klare å beholde et tak overhodet? Han hadde absolutt ikke lyst til å gå til NAV. Men noe stemte ikke? Han hadde jo da fått beskjeden om at lønnsslippen skulle komme fredag den 21 januar? Han gikk opp til kontoret en siste gang og la merke til en splitter ny Audi R8 hvilende på parkeringsplassen i det han gikk inn. «Hei, du jeg har ikke fått lønnsslippen min» «Lønnsslippen din?» Svarte sjefen som ikke hadde noe vondt av å gå ned et par kilo før han med den høyre armen hvilende på skulderen til Jabari går til vinduet og sier: «Ser du den bilen?» «Ja?» «Det er det lønnsslippen din gikk med på». «Jeg trenger den!» «Bilen?» «Lønnen!». «Jeg beklager men det er absolutt ingenting jeg kan gjøre» henvendte sjefen seg til arbeidstakeren med håret flagrende i vinden ved hjelpe av varmepumpen som så ut til å fylle rommet med godt varme. «Jabari ser seg rundt i en frenetisk tilstand og legger merke til noe som ser ut til å matche den nye bilen til sjefen, noe rødt, noe spisst formet som en slags bue… En øks. Med bare neve hender knuser han glasset og henvender seg til sjefen før han klasker den ned på han, han treffer han først i brystet og blodet ser ut til å piple ut lik et fossefall som ingen ende vil ta. Sjefen skriker til ingen nytte, etter 3 hogg i brystet kaster han øksa ned, river ut innvollene, tykktarmen, blindtarmen hjertet og leveren. «Så dette er den menneskelige anatomi? Sier han til seg selv med ironi.. Plutselig faller det noe ut ifra den venstre lommen hans, en nøkkel Jabari ikke har sett til maken før, den så ut som en bilnøkkel men hadde ingen tradisjonell metall nøkkel, kan dette være skjebnen? Jabari legger merke til noe inngravert: «R8» som ironisk har en liten rødfarge inngravert ved 8 tallet, ironien i det hele. Jabari vasker seg først før han tar i mot nøkkelen og hopper inn i bilen. Så dette var historien om Jabari, en som grep muligheten når den først oppsto. Jabari døde tydeligvis i en bilkrasj få dager etter at han kom seg vekk i fra politiet. Som man sår som man høster.