Dødsstraff 

Jeg har sittet i dette fengselet hele livet mitt. Sittet innenfor disse mørke veggene som gjenspeiler seg i tankene mine. Cellen jeg sitter i er liten. Så liten at jeg så vidt klarer å snu meg. Jeg går bort til det ene stedet jeg kan se noe annet enn de mørke veggene, bort til hullet i cellen. Der ser jeg til høyre, også til venstre. Ser på de 150 andre fangene som er i akkurat samme situasjon som meg. Nesten alle ser ut av dette hullet i midten av cellen, som bare har plass til et hode. Venner av meg har fått dra herfra, men jeg vet ikke hvor de blir ført. Det eneste jeg vet er at alt er bedre enn å være her. Dette stedet hvor man sitter innesperret med sitt eget avfall for evigheter.

Det er to fengselsbetjenter som jobber her. De gir oss vann og mat til bestemte tidspunkter. De virker som roboter siden de kommer samme tid hver dag. Men det er bare det jeg tror siden det ikke finnes en klokke. Maten vi får er mye av det samme. Samme kjedelige grøten hver dag, og noen dager til og med gress. De gir oss maten fra en bøtte, og store mengder om gangen. Men de gjør noe annet enn å bare gi oss mat, noen dager er de så sjenerøse at de renser cellen vår. Det virker som dette er ganske organisert dette også. Men bortsett fra disse oppgavene er fengselsvaktene ikke å se. 

Jeg tror det finnes andre deler av fengselet enn bare dette. Fra cellen min kan jeg høre lyder gjennom veggen, men disse er ikke normale. De vesenene som lever på andre siden av veggen har jeg ikke lyst til å møte. Det virker som om lederen deres har ansvar for å ødelegge ørene til andre som tortur. Vesenet hyler når du sover og vekker deg på en måte som gjør at du får lyst til å slå hodet ditt i vegen. 

Jeg husker ikke så mye fra da jeg var liten. Men jeg husker dagen jeg fikk dette halskjede med en stor skinnende greie på. Denne skinnende greien virker det som alle andre også fikk når de var små, siden alle har en helt lik en som meg. Denne skinnende greien lager alltid en lyd når jeg går. Det gjør den også for alle de andre. Derfor lages det alltid lyd. Men jeg lurer på hva den egentlig gjør. Gir den noe signal fra seg? Eller må vi bruke den for å drive oss selv til vanvidd. For denne skinnende tingen har drevet mange til vanvidd, som gjør at de blir ført bort til noe verre enn dette. Døden. 

Jeg drømmer ofte om hva som er utenfor dette fengselet, og hva jeg hadde gjort istedenfor å sitte her og kaste bort livet mitt. Finnes det noe som kalles normalt? Finnes det noen som vet om vår situasjon som prøver å redde oss? Tror ikke det. Men jeg vet at noe kommer til å skje med oss, fordi det har stått en lastebil utenfor i en uke. Og ryktene sier at når en lastebil står utenfor har du ikke lenge igjen. 

De siste dagene har innsatte blitt ført vekk. Noen sier at de blir drept, og andre sier at de blir sluppet fri. Folk snakker om at man blir torturert i flere timer, andre om grønne sletter. De har ført vekk alle på min side av fengselet bortsett fra meg, så da er vel jeg neste. Så eneste måten å finne ut av mysteriet er å bli ført bort selv, og det skal jeg få oppleve snart.  

Nå kommer fengselsvaktene bort mot cellen min. De går rundt meg en gang også setter de seg ned. Den ene personen har med en bøtte som han gir til den andre personen. Så setter han seg ned og begynner å dra ut melk fra puppene mine. Han drar og han drar helt til bøtta er fullt opp. Denne følelsen av å slippe ut all denne melken gjør meg lettet. Så lettet at jeg slipper ut et hyl «møøøøø!». De går ut og alt blir som det normale igjen. Jeg føler meg bra og aner ingen fare. Etter noen timer i cellen min kommer det tre menn inn. De har flekkete kjeledresser og rotete skjegg. Jeg ser at de går mot meg og kroppen fylles med redsel og usikkerhet. Han minste av tre mennene åpner celledøren mens de to andre tar tak i bjellen min og leder meg ut. Av redsel gjør jeg motstand, men det nytter ikke. Når vi kommer ut ser får jeg øye på en stor lastebil og jeg blir nysgjerrig på hva som skal skje. de fører meg inn i lasterommet og binder meg hardt fast. Det blir helt mørkt når de lukker døren og jeg blir redd. Hvor skal de ta meg og hva skal de gjøre med meg?