Vi håper dere har hatt en behagelig reise med oss og ønsker dere en riktig god ferie her på Gran Canaria. Det var kapteinen som pratet, med den kjente stemmen alle flykapteiner har. Da Jens kom ut av flyet, stod det en varm vind i mot ham.
- Dette var noe annet enn gode, gamle Norge, tenkte Jens idet han gikk inn på flyplassen for å finne bagasjen sin. Det var ikke mye han hadde med seg, bare en liten bag. Da han nærmet seg tollen, kjente han en svettedråpe renne nedover kinnet. Plutselig kjente han at en av pakkene løsnet. Mannen bak tolldisken så ikke særlig blid ut. Men hvem ville vel det, når man må sitte der dag ut og dag inn i 30°C.

- Stopp! ropte en toller. Jens følte at hjertet hans gikk i hundre. Hadde de fattet mistanke? En av tollerne kom mot ham, men heldigvis fortsatte han forbi. Jens pustet lettet ut, nå måtte han komme seg i sikkerhet. Han småløp ut i gata og så seg om etter en drosje. Etter mye venting kom han seg i en drosje og kjørte til hotellet. Han gikk små nervøs opp på rommet. Jens var rask til å komme seg i dusjen, han var svett over hele kroppen og nervøs så han skalv.

Jens fant nummeret til Jack i bukselommen og gikk ned i resepsjonen for å låne en telefon. Det var en mørk stemme, - møt meg klokken 8 i kveld på restauranten på toppen av gammel byen. Piiip piip piiip…

Klokken var nå blitt 7.40 og Jens hadde lagt pakken i en koffert. Da Jens gikk mot restauranten, støtet ham borti en høy og mørk mann kledd i dress, men han gikk bare videre.

Jens var nå kommet til restauranten, før han hadde rukket og komme seg inn kom en mann bort å la en lapp i handa. Der stod det ”bord 54”. Jens gikk til bord 54, der satt Jack. Han var liten av vekst og såg ikke ut som en typisk dophandler. Nå er tiden inne tenkte Jens, nå må jeg ikke tabbe meg ut. Jens la kofferten på bordet, han kjente svettdråpene renne nedover pannen. Jack tok opp en koffert med penger, Jens ble helt paff, han hadde ikke sett så mye penger før. Jack skar et lite snitt med kniven for å sjekke om det var skikkelige varer, - Ok, hyggelig å gjøre foretninger med deg Jens, sa Jack med et ondt smil.

Jens gikk raskt ut av restauranten. han var så glad at han hadde lyst til å skrike høyt, det var lett tjente penger tenkte han, nå kunne han forsørge hele familien og leve et godt liv.

Da Jens hadde kommet til sentrum følte han at noen følgte han. Jens snudde seg og der fikk han se den samme mannen som han hadde støtet på tidligere på kvelden. Jens begynte og små løpe, det var fortsatt 1 kilometer til hotellet. Han snudde seg igjen og nå var det to personer bak han. Jens tok beina på nakken og løp gjennom gatene og inn i et smug, pulsen måtte være sky høy tenkte han. Jens kikket rundt hjørne, der var ingen personer der. Plutselig kom en drosje forbi, Jens somlet ikke lenge, han sprang ut i gaten og satte seg i drosjen. Jens kikket ut bak ruten og såg at mennene var rett bak bilen. – Kjør! Kjør hylte Jens, jeg skal til hotell Sunshine.

Jens var kommet helberget opp på rommet. Han gikk ned i resepsjonen, ringte til flyselskapet og bestilte billett hjem til Norge. Han hadde fått nok av Gran Canaria. Nå var det bare om å gjøre å få med seg pengen hjem.

Neste dag hadde han kommet til flyplassen, han hadde tapet pengen til kroppen slik at tollerne ikke skulle se det. Han hadde booket inn bagasjen og var klart til å gå om bord. Jens hørte over høyttaleranlegget ”ombordstigning til Oslo utgang 3”. Jens var et stykke bak i køen, der såg han at det stod politi ved flydøren. Politiet stoppet flere turister, nå var det bare en person foran han i køen. Jens begynt å bli nervøs, - Du! sa politiet – kom hit. Politiet spurte: Er det noe galt? Du ser så anspent ut? …nei mumlet Jens forsiktig. – Du får ha en god tur, smilte hun. Jens gikk om bord i flyet, litt lettet, men han kunne fortsatt bli tatt i Norge.

Jens hadde hentet bagasjen og gikk mot utgangen, - Du! Ropte en stemme, det var politiet. – Har du noe å fortolle? …nei, Jens ble nervøs. Hva om jeg blir tatt nå, hva skal jeg gjøre?. - Bli med meg inn her…