Klokken var blitt 8:00 og Kari satt oppreist i sengen. Hun klarte ikke ta tankene vekk fra det hun hadde gjort. Tankene svirret rundt alt hun hadde sett og gjort. Men hun angret ikke. Hun var lykkelig. Hun følte en strøm av lykke bruse gjennom kroppen og tårene begynnte å trille. Selv om hun hadde ødelagt livet til en hel familie, var hun glad. Hun ville gjøre det mer. Hun ville se en person lide, se tårene i øynene men offeret innså at han ikke fikk puste, hun ville se blodet renne og ikke minst hun ville høre offerets skrik.

Var hun blitt gal? Var dette normalt? For Kari var det helt normalt. Hun var oppvokst med overbeskyttende foreldre og det må ha utløst noe. Men endelig hadde hun revet seg ut av den ‘’perfekte’’ tilværelsen.

Kari reiste seg fra sengen og gikk ut på badet. De blodige klærne lå på badekanten. Hun måtte bli kvitt dem. Hun tok dem opp og bar dem inn i stuen. Hun tente på peisen og så inn i flammene. Mens hun så inn i dem var det akkurat som at hun så hva hun hadde gjort.

Klokken var rundt 22:45 og Kari gikk bortover veien med noen venninner og kompiser da plutselig en av kompisene utfordret Kari til å ta et liv. Man skulle tro at noen ville nekte på det, eller i hvert fall nøle, men Kari tok utfordringen på strak arm.

De gikk litt videre og Kari pekte ut et offer, og begynnte å følge etter ham. Det var en mann, sikkert midt i 20 årene, med blondt hår og han så ikke så høy ut. Kari fulgte etter ham med et smil om munnen, hun gledet seg til å gjøre det.

Mannen gikk ned i en underbakke tunnel og Kari så dette som eneste sjansen for å gjøre det. Hun klarte nesten ikke å holde seg tilbake. Da mannen var midt inni den lange mørke tunnelen, løp Kari mot ham og stakk lommekniven, til en av kompisene, inn i nakken på den blonde mannen. Han skrek og Kari lo. Blodet sprutet da hun trakk ut kniven og kjørte den inn i ryggen på ham. Da mannen lå seg ned på bakken stakk hun ham gjentatte ganger i hele kroppen før hun brant ham. Hun smilte der hun stod med bålet og så mannen brenne bort.

Hun gikk opp igjen til vennene også gikk de hjem hver for seg.

Kari lo litt så hev hun klærne inn i flammene. Nå var alle bevis fjernet, men hun var helt klar på at dette skulle gjenta seg snart. Så snart som mulig. Så slukket hun flammene.