Lille Sissel ønsket seg en ny dukke til jul, en babyborn. Den kunne tisse, bæsje, og skrike! Man kunne til og med skifte bleie på den. Hun hadde en fra før av, men den var ikke så avansert. Det var en tøy dukke, som ikke kunne skrike, bare sitte stille. Foreldrene hadde kjøpt dukken, og nå lå den under det store juletreet i en stor grønn pakke.

Gamle dukke Lise lå utenfor i søppelkassen, og funderte over livet. Hvorfor ville de ikke ha henne mer? Hadde hun gjort noe feil? I 10 år hadde hun vært favoritt dukken til Sissel, vært med på alt. Hennes første skoledag, spedbarns tiden, og barnehagen. Så plutselig ble hun kastet, bare fordi en annen dukke kunne tisse? Hun var trist og lei seg, og visste ikke hvor hun skulle gjøre av seg. Hun fikk ikke opp lokket på søppelkassen, så det var ikke så mye å gjøre.

Inne i huset var klokka 24, og de skulle begynne å åpne pakkene. De hadde hatt en lang julemiddag, med ribbe, surkål, sossiser, og poteter. Stearinlysene hadde vært tent, og de hadde satt vel og lenge og spist. Sissel var kjempespent, og kunne ikke vente på å åpne den store grønne pakken fra mamma og pappa. Det var akkurat som den skrek om at hun skulle åpne den. Først hadde de gått rundt juletreet. Og hver gang hun gikk forbi så hun ned på den, og det virker nesten som det kikket tilbake på henne og ba om å bli åpnet! Nå var det endelig tid for gaver, hun rev av papiret, og ut kom dukken. Hun ble veldig glad, og begynte å leke med den.

Imens lå dukke Lise utenfor og tenkte på hva som hadde skjedd. Hvorfor gjorde menneskene dette? De kastet helt brukbare ting, og kjøpte nye ting de ikke trengte! Selv om de nesten ikke brukte dem, og bare satt dem bort i et skap for å samle støv. De fikk små porselens dyr, lys, duker, og leker som ingen brukte etterpå. Men likevel måtte de gi bort noe, og ble nesten fornærmet når det var noen de ikke fikk noe av. Underlige ting de gjorde disse menneskene, og så mange som ble tatt med i prosessen! Lise, og andre ting som var like nyttige som noe annet, men likevel ble kastet i denne rare prosessen kaldt julen. Hun trodde det hadde noe med et lite barn å gjøre, som het Jesus, men ikke hva. Hun liket ikke Jesus hvis det var han som fikk menneskene til å drive med denne galskapen, med kast og kjøp. Hun hadde hørt om en mann som kaltes julenissen og, det var han som hadde kommet med henne sa de. Hvis han kom med ny leker hvert år, så ble det jo alt for mye, hva skjer med de gamle da? Jo, de blir jo kastet.

Hun stirret tomt opp i mørket, jula var skummel den. Men så ble det lyst, det var Sissel som kom! Hun hadde lekt med sine nye dukke noen timer, men fant ut at det ikke var det samme. Så hun hadde savnet sin gamle venn, og hentet henne inn i varmen igjen. Lise ble kjempeglad, og tenke at jula ikke var så skummel likevel. Jula er tross alt en tid å tilbringe med de vi er glade i.