"Sånn ja!" ropte den litt feministiske franske fotografen. "Snu hodet litt, der ja, fantastisk! Da er vi ferdige for i dag. Bra jobbet!" sa Miguel.

"Ja, jeg er vel det!" sa Gunnar. "Hvem er vel mer maskulin og finere enn meg! Vi tar det en gang til og få med den gode siden min. Vent, da gjør det jo ikke noe hvilken side du tar." sa Gunnar med et overlegent smil. Imens var alt fotografen klarte å tenke på var alle de fantastiske måtene han kunne drepe Gunnar på.

 

Gunnar ble i 1984 født inn i en av Norges rikeste familier. Lille Gunnar fikk alt han ønsket seg og mer til. Når han var 6 år, fant Gunnar ut hva hans store kjærlighet var. Ham selv. Han har hatt mange elskerinner, men ingen vekket slike følelser som når han stod foran speilet.

 

Jenter har alltid svermet rundt ham, tiltrukket av hans brune fagre hår og mørkeblå øyne. Alle forsvant ganske fort, når de forstod at hans 180 cm og veltrente kropp tilhørte ingen annen enn Gunnar selv. Dette var like greit for Gunnar, han hadde fremdeles et stort hus, en yacht, platekontrakt, modellkontrakt og hans fans, inkludert ham selv.

 

"Ååå, Gunnar" skrek folkemengden som var tilstede på konserten til popstjernen Gunnar. Gunnar fremførte sangen ”I will always love me”, som har blitt en internasjonal hit.

 

Etter å ha fremført ”You love me”, ”I’m too sexy for you”, ”My white sexy ass” og ”Jeg er så fin”, går Gunnar av scenen og til hans omkledningsrom. "Ja, Gunnern gjorde det igjen!" tenkte Gunnar mens han danset en vill og hemningsløs dans, bare iført en skjorte og hvite sokker med ”I love Gunnar” på. Plutselig kom en jente på kanskje sytten inn. "Hei, åååå, jeg kan ikke tro at jeg puster inn det karbondioksidet som du nettopp har pustet ut!" sa jenta mens hun stirret på Gunnars beskjedne bekledning.

"Det eneste som kommer ut av min munn, er min deilige stemme, min mint-friske ånde og setningen: pell deg ut!"

"Hva?" sa jenta litt sjokkert.

"Du hørte meg, du får ingen autograf! Hvis det er noen som skal få autografen min er det meg! Og den skal da gå til autografsamlingen min!" sa Gunnar sint. Det siste han så av jenta var at hun løp gråtende ut og det siste han hørte var: "Du er bare en jævla egoist!" 

"Egoist, hva er en egoist?" tenkte Gunnar mens han danset siste akt av dansen sin.

 

Gunnar ble etter dette veldig opptatt med å publisere og reklamere for hans nye album ”Me and Myself”. I uken etter konserten var han å se overalt i media. Han opptrådte på radio, Tv-show, nyhetene og var overalt på store plakater, for små for hans deilighet ifølge Gunnar. Ting gikk veldig Gunnarsk og pengene strømmet inn og spesielt opptredenen på Tv-showet ”KjendisNytt” gjorde stort inntrykk på Gunnars konto.

 

"Jeg skjønner du har sluppet ut ditt nye album ”Me and Myself” nå, og hva handler egentlig dette albumet om?" spurte programlederen.

"Vel, den handler vel om meg og hva jeg har gått igjennom i det siste" svarte Gunnar.

"Så hva handler da sangen ”My sexy white ass” om?"

"Den handler om min hvite rumpe, jeg synes den er en viktig del av meg og jeg synes at alle bør elske sine rumper slik jeg gjør."

"Det er mange som beskylder deg for å være arrogant og egoistisk, hva har du å si til det?"

"Det sårer meg veldig, jeg føler meg tilfreds med meg selv og hva kan være mer helligere enn det?" svarte Gunnar filosofisk.

"Nei, hvem vet…?"

 

Gunnar dro til Las Vegas for å feire sin suksess. Han levde et skikkelig Las Vegas liv. Han drakk, og han gamblet. De to var ikke en så bra kombinasjon for Gunnar og popstjernen Gunnar ble nærmest blakk.

 

"Hva! Sparken" skrek Gunnar til plateprodusenten. "Vi hadde jo en kontrakt!" 

"Du mener den du ikke ville ha skriftlig? Salgstallene går nedover, du er umulig å jobbe med og ingen liker deg egentlig"

"Ingen liker meg?! Jeg er jo en stjerne, alle elsker meg! Hva skal jeg gjøre nå?!" skrek Gunnar mens han ristet den stakkars mannen. "Hva skal jeg gjøre?"

 

Det gikk ikke akkurat bedre hos modellbyrået. Alt så mørkt ut for Gunnar, men han fikk en idé. Han skulle dra til Brasil og bli modell der. "Ja! Gunnern er tilbake!" tenkte Gunnar triumferende og med nytt håp.

 

Gunnar dro til Brasil med sine siste kroner og ble ansatt i et bra modellbyrå. Endelig ble hans fantastiskhet verdsatt.

 

En dag skulle Gunnar ta et lite passangerfly for å komme seg til en ”photoshoot”. Alt i livet hans følte han gikk helt fantasisk Gunnersk. Helt til flyet plutselig krenget og han så røyk strømme ut av den høyre propellen. "Ta frem fallskjermene under setet. Vi kræsjer!" ropte piloten.

"Ånei" tenkte Gunnar, "Vi kommer til å dø!"

 

Alle fant frem fallskjermen sin og gikk til åpningen. Piloten ga noen kjappe instrukser, hylende. Alle så sjokkert på da piloten ble sugd ut av flyet da flyet plutselig krenget. Fallskjermen hans fløy også. I en annen retning. Flyet krenget enda en gang og Gunnar slo ansiktet da alle ble slengt rundt. "Nei, nei, ikke ansiktet!" tenkte Gunnar.

 

Alle sammen hadde hoppet ut av flyet da det bare var en blond ung dame og Gunnar igjen. Gunnar syntes det var noe kjent med jenta bak det skitne ansiktet og istykkerrevne klær, og stirret. Akkurat da mistet han balansen og fallskjermen han hadde i hendene forsvant ut av flyet. Han så på jenta igjen. Gunnar var nå redd for hva han skulle gjøre, kanskje de kunne dele fallskjerm? Han gjenkjenner henne plutselig.

"Du er den jenta som kom etter konserten" sa Gunnar lavt.

"Ja" sa jenta kort.

"Den fallskjermen kan holde oss begge, vær så s"

"Dessverre, du får ikke fallskjermen. Hvis noen her skal få en fallskjerm, så skal den gå til min samling!" sa jenta før hun tok sats og hoppet.

"Din jævla egoist!" skrek Gunnar etter henne. "Din forbanna egoist!" hylte Gunnar da han så bakken nærme seg.

"Din egoist..."