En forvirret brunostspiser
Kort morsom tekst om forvirret kjærlighet.
Karakter: 6
Jeg så ned på matboksen min, kjente at jeg gruet meg til å åpne den. Minnene om den hektiske morgenen kom tilbake til meg. Jeg hadde våknet 5 minutter før bussen skulle gå og det hadde endt med at jeg droppa frokosten og smurte to skiver hardt gammelt brød med brunost. Jeg pustet godt inn og åpnet lokket på matboksen, det så ikke så veldig bra ut. Brunosten var blitt skikkelig svett, og det luktet Ikke akkurat godt. Mens jeg satt der og tenkte på svett brunost og andre kjipe ting, kom Trine inn i klasserommet. Hun hadde bustete hår og sekken slepende etter seg. Det var vanlig at hun kom inn på denne måten, hun hadde nok forsovet seg.
Hun kom mot plassen min. jeg kjente et ”rush” igjennom kroppen, trine var den fineste jenta jeg hadde sett, og det beste var at nå hadde jeg endelig begynt å snakke med henne. Vi var blitt gode venner og snart ble vi nok kjærester. Trine fant seg en stol og satte seg ved pulten min, hun støttet hodet til hånden og det så ut som om hun skulle til og sovne. Jeg lot henne sove, det var bra nok for meg å bare sitte å se på henne.
Når skoledagen var overventet jeg og trine litt slik at vi kunne gå alene på veien hjem. Vi gikk ganske nerme hverandre, jeg kjente hånden hennes lete etter min, så jeg tok tak i hennes. Det var en fin følelse og gå hjemover hånd i hånd med Trine. Vi snakket lenge om allt mulig, det bare kom så naturlig. Nå kunne vi se huset til trine, når vi var framme stoppet hun. Så, som om det var den mest selvfølgelige tingen i verden kysset vi. Jeg kjente at jeg ble varm i hele kroppen, jeg sa hadet og gikk hjemover ”hade” sa hun og smilte søtt.
Neste morgen våknet jeg tidlig, jeg hadde stillt inn vekkerklokka slik at jeg fik god tid. Det ble en god frokost, og jeg lagde toast til niste. Jeg bare visste at dette ville bli en perfekt dag, og vist allt gikk etter planen skulle jeg bli kjærest med trine.
I dag hadde for en gang skyld ikke trine forsovet seg. Hun sendte meg et lurt smil da jeg kom inn i klasserommet. Jeg dumpet ned på den nedslitte stolen og såg bakover mot trine sin pult, hun var optatt med med å finne fram blyant og viskelær. Læreren kom inn, og alle strømmet mot hyllene for å hente samfunsfagbøkene. Jeg hadde hylle nederst akkuratt når jeg hadde fått tak i di rette bøkene så ramlet en haug med bøker i hodet på meg, so m ren refleks reiste jeg meg rett opp, da så jeg rett inn i øynene til ingrid, den stille jenta som ingen la merke til. jeg kjente det bruste igjennom hele kroppen min det føltset ut som jeg var i en helt annen verden, der jeg ikke følte noe annet en glede. Jeg ristet meg bort fra den fine verden, dette var galt! Ingrid ble sprutrød i kinnene sa fort unnskyld og sprang bort til pulten sin.
Jeg gikk fortumlet bort til pulten min, hva var det som hadde skjedd? Uansett hva det varså føltest det bra men kunne ikke vere det! Holdt jeg på å bli forelsket i ingrid? Hun som jeg aldri hadde snakket med noen gang. Også nå, nå som jeg nesten hadde blitt sammen med Trine, hun som jeg hadde likt svært godt i flere år.
Herregud! Dette var så galt, jeg tok sekken min og reiste meg opp så sprang jeg alt jeg kunne ut døra, ut av klasserommet og hjem, der jeg forhåpentligvis kunne klare å samle tankene mine.
Legg inn din tekst!
Vi setter veldig stor pris på om dere gir en tekst til denne siden, uansett sjanger eller språk. Alt fra større prosjekter til små tekster. Bare slik kan skolesiden bli bedre!
Last opp tekst